Close

Informasjonspåvirkning – Takler vi den?

Tilgangen på informasjon i hverdagen vår er enorm. Vi påvirkes. Hva skal vi stole på? Og hva skal vi ikke stole på? Det er på tide å sette informasjonsmottageren i fokus, med et spesielt fokus på de yngre.

I forbindelse med en oppgave i emnet Digital Markedsføring, er vi blitt bedt om å beskrive et problem vi ønsker å løse. Jaime Casap, Chief Education Evangelist i Google har sagt følgende: «Don´t ask students what they want to be when they grow up. Ask them what problem they want to solve and what they need to learn to build the knowledge, skills, and abilities to solve that problem!»

Så hvilket problem ønsker jeg å løse?


Problembeskrivelse – Kvelende fremmedgjøring

Vi mennesker har alltid ønsket å «bli som andre». Det gir en følelse av tilhørighet, og det er en del av menneskets natur.

Barn og unge gjennomgår en prosess der de utvikler sin identitet, og en viktig del av dette er å finne sin plass i en sosial sammenheng. De voksne er ikke like mye del av denne prosessen, for de fleste har funnet og akseptert sin plass. En viktig del av dette blir å skaffe seg kunnskap om det livet der det forventes at man finner sin plass.

Det er mye som tyder på at barn og unge i dag opplever denne prosessen som mer belastende enn tidligere; økende psykiske og sosiale utfordringer. Mange havner på utsiden av det som oppfattes som akseptert. Resultatet er en eksplosjon i antall unge som trenger medisinsk behandling fordi de rett og slett ikke føler at de holder mål. Hvorfor har det blitt slik?

Mulige årsaker

Det er farlig å peke på en enkelt årsak, for det vil kunne gi et feilaktig bilde. Mennesker påvirkes av opplevelsen av hele sin livssituasjon, og det er et komplekst bilde (levestandard, arbeidsmarked, sportsprestasjoner, underholdning, helse, …). Men det er noen interessante endringer i vår hverdag som har skjedd de siste 20 årene. En fellesnevner for mye er digital kommunikasjon.

Tilgangen på informasjon har de siste årene blitt så ekstrem at vi i prinsippet er utsatt for informasjonspåvirkning til enhver tid. Det finnes ikke friminutt lenger, med mindre vi tar bevisste grep. Og det er det mange som ikke gjør. Enten fordi de ikke ser behovet for det, eller fordi de ikke klarer det.

I tillegg til at informasjonsmengden har blitt enorm, så er det all grunn til å anta at kvaliteten på den informasjonen som vi mottar, i mange tilfeller er tvilsom. Gir informasjonen som vi mottar et realistisk bilde av den tilværelsen som vi prøver å tilpasse oss? Vi må erkjenne at kvalitetskontrollen i mange sammenhenger er fraværende.

Kombinasjonen av endringen i de to nevnte faktorene (informasjonsmengde og informasjonskvalitet) gir grunn til bekymring. Ikke bare for enkeltindivider, men også for samfunnet som helhet.

Noe av fundamentet i vårt frie informasjonssamfunn er fraværet av sensur. Alle har rett og mulighet til å publisere sin egen usensurerte informasjon, så lenge man ikke bryter loven i sin informasjonsformidling.

Vi kan gjerne oppfordre til kvalitetsbevisst «selvsensur», og det bør vi også gjøre, men det er ikke tilstrekkelig. Derfor må vi fokusere på den andre enden av informasjonskanalen, nemlig mottageren.

Et skritt i riktig retning

For å forebygge de uheldige virkningene av store mengder informasjon med til dels tvilsom kvalitet, så hadde det vært ideelt å nå frem til alle informasjonsprodusenter, og overbevise dem om at de må «skjerpe seg». Men vi må innse at det er en tapt kamp. Produsentenes intensjoner er alt for forskjellige. Her er det markedskreftene som rår, og ikke alle informasjonsmottageres ve og vel. Enkelt og brutalt.

Derfor må vi heller fokusere på informasjonsmottagerne. Vi trenger arenaer der potensielle informasjonsmottagere (dvs alle!) kan bevisstgjøres og opplyses om de mekanismene som de er utsatt for, og de farene det medfører å ikke ha et aktivt forhold til den informasjonen som de bombarderes med. Men hvordan?

Vi må ta i bruk det samme verktøyet som i stor grad bidrar til å skape problemet; de digitale informasjonskanalene. Vi må etablere et mangfold av attraktive digitale arenaer, som effektivt når frem til flest mulig informasjonsmottagere. Vi trenger uavhengige aktører som dekker alle sosiale medier, som behersker digital kommunikasjon, og som kan å produsere troverdig og attraktiv informasjon.

Men hva er «attraktiv informasjon»? Hvordan skal man få folk til å la seg friste til bevisstgjøring? Ikke bare en gang, men igjen og igjen? Svaret er egentlig ganske enkelt, selv om løsningen ikke nødvendigvis er det.

Alle mottagere av informasjon trenger en innebygget sunn skepsis som gjør det naturlig å stille spørsmål ved troverdigheten til den informasjonen man utsettes for. Alle «sannheter» som vi omgir oss med. Alle nyheter som vi suger til oss. Alle glansbilder som vi presenteres for.

De digitale informasjonskanalene gjør det lett å produsere informasjon, uten noen krav til pålitelighet. Og som informasjonsmottager er det vanskelig å vurdere hva som er riktig og hva som ikke er det. Enhver informasjonsprodusent er i praksis sin egen redaktør.

Det var erkjennelsen av dette, i kombinasjon med egne erfaringer som på en så alt for realistisk måte viste meg hva misforholdet mellom opplevd informasjon og virkelighet kunne føre til, som bidro til at jeg i samarbeid med en venninne startet nettmagasinet «Well Behaved Daily», i 2016.

– Nye sosiale medier har åpnet opp et nytt landskap hvor ungdommene kan hente innspill til sin egen identitetsutvikling. Problemet er at de sosiale mediene ikke viser bredden av livet, men heller understreker det vellykkede, uttalte Kristin Hegna, forsker ved NOVA, i en artikkel publisert på TV2s-nettsider.

Målsetningen med WBD er nettopp å skape en digital møteplass der ærlighet og oppriktighet står i fokus. Falskhet og vrangforestillinger avkles og synliggjøres av mennesker som selv har opplevd konsekvensene av både de positive og de negative sidene. I dag produseres innholdet i utgangspunktet av en gruppe faste skribenter, men med et variert innslag av en rekke gjesteskribenter. Gjesteskribentene er blitt en viktig del av konseptet, fordi de er med på å gi leserne ett tett eierskap til tematikken som sidene behandler.

Vi har fått overraskende mange tilbakemeldinger på viktigheten av å oppfordre til «ærlighet og åpenhet i all offentlighet». Det er fascinerende og motiverende å registrere hvor mange det er som forteller at de «finner seg selv» i mye av det som blir presentert på sidene til WBD.

Ønsket er å fortsette å utvikle WBD til å sette søkelyset på de farene som vår digitale hverdag bringer med seg, slik at vi kan dra mest mulig nytte av det fantastiske verktøyet som digital kommunikasjon er, og samtidig bidra til å redusere de uheldige konsekvensene som vi opplever alt for mye av.


Har du noen tanker; tilbakemeldinger eller innspill? Gi meg et hint!

Vi trenger flere med på laget. Å tørre å dele egne tanker og erfaringer vil potensielt sett kunne utgjøre en livsviktig forskjell for andre.

// Ingvild Hauge

4 thoughts on “Informasjonspåvirkning – Takler vi den?

  1. Dette var utrolig bra skrevet Ingvild! Du setter ord på det som går å surrer oppi hodet mitt. Vi må bli flinkere på å være kritiske til bilder og innhold vi ser på nettet. Spesielt på kanaler som instagram, facebook, snapchat og blogg. Det er så utrolig lett å la seg påvirke, men vi vet ikke hva som skjuler seg «bak fasaden». Samtidig tror jeg det er en hårfin balanse mellom «den perfekte» siden, og det å belyse de «negative» sidene som vi har opplevd i større grad det siste året. Ja, det er viktig å belyse begge sider, men det å synliggjøre de negative sidene kan også føre til uheldige konsekvenser.

    Dere gjør en kjempe jobb med Well Behaved Daily. Gleder meg til å følge med på utviklingen. Dere er inspirerende, lykke til videre!

    1. Å! Takk, for fin tilbakemelding, Anette! 🙂
      Det handler om å finne en balanse. Hverken det ene eller andre skal få «dominere». Det er viktig å få frem både det positive og det negative. Ingen skal føle seg alene. Vinklingen vil nok være helt essensiell, og kanskje spesielt med tanke på de yngre. Det blir feil når noen går så langt som omtale «det perfekte», for hva i alle dager er «perfekt»? Vi må opplyse hverandre på ulike måter for å nå frem til individet.

      Igjen: Takk, for at du deler fine tanker! Og takk, for fine ord! 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *