Close

Delingsøkonomi – Venn eller fiende?

Et dagsaktuelt tema som stadig diskuteres -i ulike kontekster; skal vi dele, eller ikke? Hva fører det til? Hvilke fordeler ser vi, og hvilke ulemper?

delingsøkonomi
unsplash.com

Skatteetaten definerer delingsøkonomi slik; en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.

Modellen tar med andre ord utgangspunkt i at man enkelt skal kunne selge tjenester og leie ut eiendeler som brukes lite, og som man med fordel kan gi andre mulighet til å låne/leie. Gjenytelser gis i form av penger eller tjenester.

Arne Krokan illustrerer prinsippet med et eksempel på sin blogg. Han beskriver en situasjon der Christian ved hjelp av tjenesten Airbnb.com ønsker å gi andre mulighet til å leie leiligheten sin for noen dager. Tjenesten gjør det mulig for potensielle leietakere å lese hvilke erfaringer eventuelle tidligere gjester har med Christians leilighet, og de har mulighet til å finne andre alternativer dersom de heller ønsker det.

La oss se litt på noen fordeler og ulemper ved dette nye, hippe, fenomenet; å dele. Som kanskje ikke er så nytt når vi tenker oss om.

Fordeler

Å gi andre mulighet til å låne/leie er en fin måte å utnytte eksisterende ressurser (biler, boliger, …) på. I et bærekraftig perspektiv er dette definitiv positivt. Det vil gi både sosiale og miljømessige gevinster ved at man reduserer unødvendige anskaffelser, utnytter eksisterende kompetanse og skaper sosial interaksjon mellom tilbydere og brukere. I tillegg gis det også mulighet til at man som enkeltperson kan tjene penger uten å måtte etablere egen virksomhet, med alle formaliteter og administrasjon som det medfører.

Ved å ta i bruk for eksempel Airbnb vil transaksjonskostnadene (kostnader som partene pådrar seg ved forsøk på å bli enige om en avtale/handel) senkes, noe som igjen fører til at delingsmulighetene rent praktisk blir større. Det skapes også nettverkseffekter (Metcalfes lov) som bidrar til at delte tjenester potensielt sett kan spres raskt.

Professor ved NHH, Tor W. Andreassen, mener delingsøkonomien er bra av tre grunner: Den gir mer likhet, bedre miljø og økt innovasjon.

Andreassen hevder at middelklassen vil kunne bli rikere ved å vise til Thomas Piketty, og hans dokumentasjon på at forskjellen mellom dem med og uten formue har økt kraftig de siste årene. Nå derimot, vil alle ha mulighet til å handle. Hver enkelt kan inngå avtaler; tjene på utleie eller tilby tjenester, og det uten noen form for arbeidsgiver.

Ulemper

Det er ikke til å komme bort fra at det også er en del ulemper og utfordringer knyttet til dette. Noe av det som det har vært mye debatt rundt er måten delingsøkonomien legger press på, og truer eksisterende virksomheter og arbeidsplasser. Men slik vil det jo egentlig alltid være når noen kommer frem til en god måte å drive virksomhet på. Vil det ikke?

Med tanke på offentlig kontroll av virksomheter (sikkerhet, skatt og avgifter), så er myndighetene nødt til å komme på banen for å legge til rette for delingsøkonomi på en ordnet måte. Det er viktig at det fokuseres på å legge til rette, og ikke kontroll for å begrense. Ellers vil det føre til at mange aktører driver på kanten av loven. Det er definitivt på tide med en del endringer og tilpasninger i lovverket, for det bør være unødvendig at leverandører og/eller kunder skal være usikre på om det de gjør er lovlig eller ikke.

delingsøknomi
unsplash.com

Delingsøkonomi er kanskje ikke så nytt?

Hvor nytt er det egentlig -det å dele?

Kent Rammen skriver i et innlegg på finanssans.no, at selve delingsøkonomien har kommet i bakgrunnen på grunn av all debatten og fokuset rundt bla. Über. Folk er blitt skeptiske grunnet mye negativ vinkling i medier.

«Delingsøkonomi handler egentlig om å få større tilgang på varer og tjenester, leie fremfor å eie, og utnytte eiendeler mer effektivt.»

Rammen trekker frem Couchsurfing for å illustrere. Dette har eksistert siden 2004, og er et nettsamfunn som gir enhver mulighet til å overnatte på sofaer/senger verden rundt, uten å måtte betale.

Vi har delt før, og vi deler fortsatt. Ytelser og gjenytelser har vært vanlig i hundrevis av år. Det er ikke så fryktelig nytt, men diskusjonen har vel aldri vært større enn hva den er nå. Hvorfor? Fordi man har mulighet til å få noe i gjengjeld ved å låne bort/leie ut. Gjenytelser i form av penger eller tjenester. De nye nettbaserte tjenestene har gjort delingen mer synlig, og bedre tilgjengelig for oss alle.

Selv mener jeg de positive sidene ved delingsøkonomien overskygger for de negative. Det handler om å ta vare på og pleie alle de gode sidene, og prøve å unngå de dårlige.

// Ingvild Hauge

Kilder:
Krokan, Arne. Nettverksøkonomi -digitale tjenester og sosiale mediers økonomi.

4 thoughts on “Delingsøkonomi – Venn eller fiende?

  1. Hei! Dette synes jeg var et bra innlegg; det er lett å følge resonnementene dine og du skriver veldig godt. Jeg synes også det er supert at du trekker inn ulike eksempler og kilder som belyser temaet på ulike måter 🙂

  2. Her er jeg enig med Louse 🙂
    Du skriver veldig bra og gjennom å skrive innlegg om ulike temaer denne våren bygger du opp en fin portefølge som viser «hva du kan».
    Det er passe lange avsnitt, logiske overskrifter og fine illustrasjoner. Bra jobbet Invild!
    Hilsen fra Arne

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *