Close

Valg basert på (innbilte) forventninger

(Teksten er tidligere blitt publisert hos Well Behaved Daily)

På et tidlig tidspunkt var jeg mer eller mindre overbevist om hva det var jeg skulle. Yrket var ingeniør. Akkurat som pappa. (Ja, jeg vet. Jeg er ei pappa-jente!)

Jeg leste ordene igjen, og igjen. Bare en siste sjekk nå før jeg skriver under, og sender kontrakten avgårde. Etter samtlige mail frem og tilbake hadde jeg funnet frem til en bolig i Trondheim der jeg skulle bo. Jeg skulle leie et rom på 10 kvm i et kollektiv i sentrum med fine folk. Gud så spennende! Året var 2014, og kommende høst skulle jeg studere datateknologi ved NTNU.

Der satt jeg. Et ordentlig ubehag kom over meg. Kvalm. Magesmerter. Hva skjedde?

Hadde jeg spist noe jeg ikke tålte? Kanskje jeg var blitt smittet av noen av barna på jobben? (På det tidspunktet jobbet jeg som assistent på min tidligere barneskole).

Det var verken det ene eller det andre. Jeg gjenkjente følelsen. Det var den samme følelsen som jeg hadde hatt da jeg på et tidligere tidspunkt gjorde feil valg. Avgjørelsen som jeg sto overfor var ikke riktig. Jeg var ikke klar for Trondheim.

Veien blir til mens man går

Valget falt i stedet på Oslo, og jeg gikk fra femårig master til å nøye meg med en bachelor i informatikk; design, bruk og interaksjon. Som et utgangspunkt (som jeg valgte å si).

Informatikk er slett ikke bare. Det er krevende. Særdeles krevende.

Jeg prøvde, prøvde og prøvde, men jeg fant ikke motivasjonen jeg trengte. Det var mye spennende! Jeg synes det er fantastisk fascinerende, og jeg skulle på mange måter ønske at jeg hadde evnen til å lære meg mye mer av det ordentlig.

Da jeg etter et år bestemte meg for å velge noe ganske annet, hadde jeg gått mange runder med meg selv. Turte jeg? Hva ville de rundt meg tenke og mene?

Nok for være nok. Hverken du eller jeg kommer til å komme oss noe sted dersom ethvert valg alltid må kryssjekkes med alle mulige, for så å avgjøre om det er den rette avgjørelsen for DEG.

Jeg gikk fra universitet til Høyskolen Kristiania (tidligere Markedshøyskolen), og jeg må egentlig si meg ganske så fornøyd med det.

Hvor ender jeg opp tilslutt? Det vet jeg ikke, og det er greit! For det handler ikke bare om «slutten», men vel så mye om veien som tar oss dit.

Underbevisstheten tok styring

Det er rart med det. Gjennom oppveksten sa jeg aldri; «jeg skal bli ingeniør!» Når jeg ble spurt om hva jeg kunne tenke meg å jobbe med, så sa jeg alltid nølende: «Jeg vet ikke, egentlig.. Kanskje, neeh, nja. Hmm. Vi får se!»

Men da jeg på videregående sto overfor valg av fag var jeg ikke i tvil. Jeg ville ikke risikere å lukke noen dører. Realfag var et must.

Uten at noen hadde fortalt meg hva jeg skulle, så er det helt klart at man påvirkes av de man omgås med; både familie og venner, men også lærere.

Om det var fordi pappa var ingeniør (storebror også) at jeg skapte meg et bilde av at jeg skulle følge i de samme fotsporene. Det vet jeg ikke. Men høyst sannsynlig.

Det er viktig å understreke at ingen noen gang har fortalt meg hva jeg må og ikke må. Jeg har vært heldig. Uansett hvilke valg jeg har foretatt meg, så har jeg fått støtte. Det har seg derimot slik at jeg, som veldig mange andre, har tatt (og tar fortsatt) valg basert på hva jeg tror at andre mener at jeg bør. La oss kalle det innbilte forventninger.

Evig takknemlig

Når alt kommer til alt, så er jeg veldig takknemlig. Jeg har lært og erfart, og jeg ville faktisk ikke vært foruten. For hadde det ikke vært for at jeg gjorde som jeg gjorde, så hadde jeg ikke vært på rett sted til rett tid, og jeg ville ikke fått anledning til å møte de menneskene jeg har møtt.

På videregående, for eksempel, lærte jeg meg fysikk av tidenes lærer, Hanne Dokka. Jeg har aldri opplevd maken hverken før eller etter. For ei dame!

På universitet møtte jeg skjønne mennesker som jeg har kontakt med den dag i dag, og på Høyskolen Kristiania har jeg kommet i kontakt med mennesker og fått muligheter som jeg ikke visste fantes.

Finn din definisjon på suksess

Når det kommer til valg av utdannelse (og andre ting også for så vidt) som baseres på andres forventninger, innbilte eller ikke, så tør jeg påstå at det kan bli krevende å oppnå suksess.

Hva er suksess tenker du kanskje? Det er sikkert individuelt, men suksess for meg er: Å ha det bra med seg selv; å ha evne til å sette pris på den man er og det man har.

Mange ser på suksess som noe man oppnår ved å ha gjort noe, kanskje helst også noe som andre ser på som stort og unikt. Tidligere var det også slik jeg definerte suksess. Men dette har endret seg noe. Suksess er for meg i dag noe man utretter ved å ta de riktige valgene for seg og sitt. Altså ikke basert på andres preferanser. Det handler om å finne sin vei, være engasjert og ikke gi seg, også ikke i vanskelige tider når ting går en imot. I tillegg vil jeg si at suksess handler om det å være åpen, inspirere og motivere andre ved å dele kunnskap med utgangspunkt i egne erfaringer.

Hvilke (innbilte) forventninger har du til deg selv? Og hva er din definisjon på suksess?

Fra da til nå

Nesten et år har gått. Ett år siden jeg postet forrige innlegg her. Hvorfor? Det er mange grunner til akkurat det.

Det har skjedd så mye. Ord strekker ikke til.  De som kjenner meg godt vet mye, andre ikke.

Well Behaved Daily

I januar i fjor kastet jeg meg på blogg-bølgen, og det var etter mitt første møte med Elise Hisdal Johannessen. Ei jente som i dag er en av mine nærmeste venninner. Helt rå!

Vi konkluderte fort med at vi ønsket det samme; å bidra med noe for noen, motivere, inspirere, og bygge opp under unge.

Begge har vi hatt utfordringer knyttet til dårlig selvfølelse. Hvorfor ikke bruke det vi har lært og erfart til å prøve å hjelpe andre? Sammen bestemte vi oss for å starte Well Behaved Daily. Et nettmagasin som skal være en arena der vi ønsker å fremme åpenhet og ærlighet.

For min egen del handlet det i all hovedsak om å gjøre noe for broren min som fortsatt levde på det tidspunktet. Jeg ville bevise for han at det finnes så mange ulike personer der ute, og at det finnes ikke noen fasit på hvordan man skal være, og hva man skal gjøre.

Nå, i ettertid, ser jeg at jeg gjør det jeg gjør også for å synliggjøre det samme, for andre, men også for meg selv.

Jeg har skrevet siden forrige innlegg, men med base et annet sted. Blant annet følgende:

Well Behaved Daily (WBD) ble lansert 1. august 2016. Vi er i gang, og utvikler oss litt etter litt. Et team av skribenter bidrar stadig med flotte tekster, og en rekke gjesteskribenter likeså.

img_2841

Digital markedsføring

Grunnen til at jeg startet å blogge et år tilbake i tid har jeg nevnt her tidligere: «Mitt ønske er å prøve å bidra med noe av det jeg har som utgangspunkt. Jeg vil inspirere og støtte opp, engasjere og hjelpe. Selv har jeg kommet langt bare ved å lese og snakke med mennesker med lignende erfaringer.»

Og: «Jeg vil bli flinkere til å skrive, formidle og uttrykke meninger. Å publisere det jeg skriver fører til at jeg må tenke og reflektere over hvordan det jeg skriver, oppfattes og tolkes. En god øvelse! Formuleringene mine skal bli bedre og ordforrådet større.»

Når jeg nå setter i gang igjen så fortsetter jeg med samme ønske som sist, men jeg har nå fått enda en motivasjonsfaktor -og det er at jeg i studiesammenheng har valgt valgfaget digital markedsføring. Flere av de kommende innleggene vil med andre ord være mer fagrelaterte enn tidligere. Men i tillegg vil jeg skrive om andre ting som også interesserer meg.

 

// Ingvild

Hvorfor blogge?

Untitled-19

Undrer du deg over hvorfor noen bruker tid på å blogge? Det tror jeg kanskje det er flere som gjør. Jeg skal gi deg mitt svar.

Tidsfordriv? Et ønske om oppmerksomhet?
Ja, kanskje, men det er ikke det viktigste. I en lengre periode har jeg hatt et ønske. Et ønske om å gjøre noe (for noen). Men hva og hvordan? Hva er det egentlig jeg kan bidra med? Jo, jeg har vært ungdom på godt og vondt, og jeg har lært og erfart -noe jeg selvsagt fortsatt gjør. Mitt ønske er å prøve å bidra med noe av det jeg har som utgangspunkt. Jeg vil inspirere og støtte opp, engasjere og hjelpe. Selv har jeg kommet langt bare ved å lese og snakke med mennesker med lignende erfaringer. Vi må støtte oss til hverandre.

Untitled-18

Optimisme og glede er viktig, men livet er ikke alltid like rosenrødt. Oppturer og nedturer. Jeg vil gjøre forsøk på å opprettholde et positivt fokus, men jeg ønsker å være realistisk slik at så mange som mulig skal kunne relatere seg til et og annet av det jeg skriver.

Et annet motiv jeg har for å blogge handler om meg og mitt. Jeg vil bli flinkere til å skrive, formidle og uttrykke meninger. Å publisere det jeg skriver fører til at jeg må tenke og reflektere over hvordan det jeg skriver oppfattes og tolkes. En god øvelse! Formuleringene mine skal bli bedre og ordforrådet større.
Jeg har foreløbig ikke satt noen spesielle rammer for akkurat hva jeg vil skrive om og ikke. Vent og se. 

Tilslutt;
Hei, du der som måtte synes at dette er dumt. Hvorfor leser du? Finn på noe annet!

Ut av komfortsonen

Uten navn

Som jeg skrev tidligere:  «Det er skummelt og ubehagelig, men du har lyst?»
Er du av typen som da lar være å prøve?
Vi snakker her om komfortsonen -å ikke gjøre noe vi ikke føler oss bekvemme med. Det å utsette seg selv for «fare» er både skremmende og utfordrende. Ingen ønsker å mislykkes -kanskje er du redd for å gjøre noe galt, redd for å bli misforstått eller redd for eventuelle konsekvenser? Jeg vet at jeg er.

Hva skal til for at vi legger destruktivitet og pessimisme til side?
Hva skal til for at vi kan gi verden utenfor komfortsonen en sjanse?

Alle prøver en gang, men lykkes ikke. Løpet er kjørt. Nei! Feil!
Det blir som å ha en treningsøkt, ikke se fremgang og tro at det ikke har virkning. Slik fungerer det ikke.

Selv har jeg erfart at jeg oppnår mye mer utenfor enn hva jeg gjør innenfor de rammene som føles trygge. Jeg lykkes slett ikke alltid -og kan bli trist, flau, sint og lei. Det er demotiverende. Allikevel gir jeg ikke opp. For hva godt gjør vel det? Ingenting.
Vi søker trygghet, men for å kunne forbedre oss, lære og erfare -så må vi gjøre ting vi ikke har gjort før. Uansett hva det måtte gjelde, så er det en forutsetning for ikke å stagnere. Husk allikevel at dersom du velger å bevege deg utenfor komfortsonen så bør det gjøres av egen motivasjon, og ikke av andres. Det er du som skal utvikles, og det er deg selv du skal imponere -ikke omgivelsene.

Jeg skal begynne å «gi litt mer faen», og det samme synes jeg du skal. Kom deg ut av komfortsonen. Gjør du det allerede? Bra! Jeg heier på deg!

(Nyttårs)forsett

I utgangspunktet er jeg ikke særlig tilhenger av alle forsettene som følger med det nye året, de såkalte nyttårsforsettene. Et hysteri, og et jag. År etter år. Jeg er mer for at man i ny og ne finner frem til mål man ønsker å nå, eller områder man ønsker å forbedre. Å ha noen mål å forholde seg til er motiverende. De gir en indikasjon på hvor du befinner deg, hva du hittil har oppnådd, hva du skulle gjort mer eller mindre av, og hva som eventuelt gjenstår. Noen mål er klart definerte, andre er mer diffuse. Noen mål nås en gang, mens andre må stadig vedlikeholdes.

Jeg ønsker.. 

å våge
-Jeg skal gjøre ting som gjør meg glad og som gir meg verdi. Det er ikke hva omgivelsene tror og mener som skal definere meg og mine valg, men det er det som gleder og gjør meg godt.

å smile og glede
-Jeg skal møte mennesker med et smil. Det krever så lite, og gleder så mye.

å nyte
-Jeg skal lære meg å nyte tilværelsen her og nå. Mindre tid skal gå med til å bekymre meg for det som har skjedd og det som skal skje. Du og jeg, -vi må leve i nuet.

Let’s do this

Som ved så mye annet er den største barrieren med å starte å vite akkurat hvordan.
Jeg er lei av å gå rundt å tenke på hva alle andre tror og mener. Det er ikke mulig å tilfredsstille alle til enhver tid, selv om man så gjerne skulle ønske. Eller skulle man egentlig det?

Å skrive blogg er etter min mening undervurdert. Alle sitter inne med mye kunnskap og erfaring som med fordel kan deles med flere. Blogger er lett tilgjengelige for alle, og egner seg godt til akkurat dette. Det er på høy tid å innse at kommunikasjonsformene utvikles. En blogg er en enkel og effektiv ytringsform, og den behøver ikke bare å ta for seg rosa fjas og overfladiske glis. Troverdigheten er viktig. Å påstå noe som ikke er sant, å lure til seg ufortjent oppmerksomhet, eller forsøk på manipulering til fordel for seg selv -det er ikke greit!
Alt er selvsagt ikke like interessant å lese om, men det avhenger jo av hvem du er, og hva du liker og foretrekker. Jeg mener det er viktig å bruke mulighetene vi har til å ytre våre tanker og meninger, men det bør og skal selvsagt gjøres med fornuft.

Jeg ønsker med det å introdusere meg selv, Ingvild Hauge, for denne blogg-verden.

IMG_8809-6