Close

Informasjonspåvirkning – Takler vi den?

Tilgangen på informasjon i hverdagen vår er enorm. Vi påvirkes. Hva skal vi stole på? Og hva skal vi ikke stole på? Det er på tide å sette informasjonsmottageren i fokus, med et spesielt fokus på de yngre.

I forbindelse med en oppgave i emnet Digital Markedsføring, er vi blitt bedt om å beskrive et problem vi ønsker å løse. Jaime Casap, Chief Education Evangelist i Google har sagt følgende: «Don´t ask students what they want to be when they grow up. Ask them what problem they want to solve and what they need to learn to build the knowledge, skills, and abilities to solve that problem!»

Så hvilket problem ønsker jeg å løse?


Problembeskrivelse – Kvelende fremmedgjøring

Vi mennesker har alltid ønsket å «bli som andre». Det gir en følelse av tilhørighet, og det er en del av menneskets natur.

Barn og unge gjennomgår en prosess der de utvikler sin identitet, og en viktig del av dette er å finne sin plass i en sosial sammenheng. De voksne er ikke like mye del av denne prosessen, for de fleste har funnet og akseptert sin plass. En viktig del av dette blir å skaffe seg kunnskap om det livet der det forventes at man finner sin plass.

Det er mye som tyder på at barn og unge i dag opplever denne prosessen som mer belastende enn tidligere; økende psykiske og sosiale utfordringer. Mange havner på utsiden av det som oppfattes som akseptert. Resultatet er en eksplosjon i antall unge som trenger medisinsk behandling fordi de rett og slett ikke føler at de holder mål. Hvorfor har det blitt slik?

Mulige årsaker

Det er farlig å peke på en enkelt årsak, for det vil kunne gi et feilaktig bilde. Mennesker påvirkes av opplevelsen av hele sin livssituasjon, og det er et komplekst bilde (levestandard, arbeidsmarked, sportsprestasjoner, underholdning, helse, …). Men det er noen interessante endringer i vår hverdag som har skjedd de siste 20 årene. En fellesnevner for mye er digital kommunikasjon.

Tilgangen på informasjon har de siste årene blitt så ekstrem at vi i prinsippet er utsatt for informasjonspåvirkning til enhver tid. Det finnes ikke friminutt lenger, med mindre vi tar bevisste grep. Og det er det mange som ikke gjør. Enten fordi de ikke ser behovet for det, eller fordi de ikke klarer det.

I tillegg til at informasjonsmengden har blitt enorm, så er det all grunn til å anta at kvaliteten på den informasjonen som vi mottar, i mange tilfeller er tvilsom. Gir informasjonen som vi mottar et realistisk bilde av den tilværelsen som vi prøver å tilpasse oss? Vi må erkjenne at kvalitetskontrollen i mange sammenhenger er fraværende.

Kombinasjonen av endringen i de to nevnte faktorene (informasjonsmengde og informasjonskvalitet) gir grunn til bekymring. Ikke bare for enkeltindivider, men også for samfunnet som helhet.

Noe av fundamentet i vårt frie informasjonssamfunn er fraværet av sensur. Alle har rett og mulighet til å publisere sin egen usensurerte informasjon, så lenge man ikke bryter loven i sin informasjonsformidling.

Vi kan gjerne oppfordre til kvalitetsbevisst «selvsensur», og det bør vi også gjøre, men det er ikke tilstrekkelig. Derfor må vi fokusere på den andre enden av informasjonskanalen, nemlig mottageren.

Et skritt i riktig retning

For å forebygge de uheldige virkningene av store mengder informasjon med til dels tvilsom kvalitet, så hadde det vært ideelt å nå frem til alle informasjonsprodusenter, og overbevise dem om at de må «skjerpe seg». Men vi må innse at det er en tapt kamp. Produsentenes intensjoner er alt for forskjellige. Her er det markedskreftene som rår, og ikke alle informasjonsmottageres ve og vel. Enkelt og brutalt.

Derfor må vi heller fokusere på informasjonsmottagerne. Vi trenger arenaer der potensielle informasjonsmottagere (dvs alle!) kan bevisstgjøres og opplyses om de mekanismene som de er utsatt for, og de farene det medfører å ikke ha et aktivt forhold til den informasjonen som de bombarderes med. Men hvordan?

Vi må ta i bruk det samme verktøyet som i stor grad bidrar til å skape problemet; de digitale informasjonskanalene. Vi må etablere et mangfold av attraktive digitale arenaer, som effektivt når frem til flest mulig informasjonsmottagere. Vi trenger uavhengige aktører som dekker alle sosiale medier, som behersker digital kommunikasjon, og som kan å produsere troverdig og attraktiv informasjon.

Men hva er «attraktiv informasjon»? Hvordan skal man få folk til å la seg friste til bevisstgjøring? Ikke bare en gang, men igjen og igjen? Svaret er egentlig ganske enkelt, selv om løsningen ikke nødvendigvis er det.

Alle mottagere av informasjon trenger en innebygget sunn skepsis som gjør det naturlig å stille spørsmål ved troverdigheten til den informasjonen man utsettes for. Alle «sannheter» som vi omgir oss med. Alle nyheter som vi suger til oss. Alle glansbilder som vi presenteres for.

De digitale informasjonskanalene gjør det lett å produsere informasjon, uten noen krav til pålitelighet. Og som informasjonsmottager er det vanskelig å vurdere hva som er riktig og hva som ikke er det. Enhver informasjonsprodusent er i praksis sin egen redaktør.

Det var erkjennelsen av dette, i kombinasjon med egne erfaringer som på en så alt for realistisk måte viste meg hva misforholdet mellom opplevd informasjon og virkelighet kunne føre til, som bidro til at jeg i samarbeid med en venninne startet nettmagasinet «Well Behaved Daily», i 2016.

– Nye sosiale medier har åpnet opp et nytt landskap hvor ungdommene kan hente innspill til sin egen identitetsutvikling. Problemet er at de sosiale mediene ikke viser bredden av livet, men heller understreker det vellykkede, uttalte Kristin Hegna, forsker ved NOVA, i en artikkel publisert på TV2s-nettsider.

Målsetningen med WBD er nettopp å skape en digital møteplass der ærlighet og oppriktighet står i fokus. Falskhet og vrangforestillinger avkles og synliggjøres av mennesker som selv har opplevd konsekvensene av både de positive og de negative sidene. I dag produseres innholdet i utgangspunktet av en gruppe faste skribenter, men med et variert innslag av en rekke gjesteskribenter. Gjesteskribentene er blitt en viktig del av konseptet, fordi de er med på å gi leserne ett tett eierskap til tematikken som sidene behandler.

Vi har fått overraskende mange tilbakemeldinger på viktigheten av å oppfordre til «ærlighet og åpenhet i all offentlighet». Det er fascinerende og motiverende å registrere hvor mange det er som forteller at de «finner seg selv» i mye av det som blir presentert på sidene til WBD.

Ønsket er å fortsette å utvikle WBD til å sette søkelyset på de farene som vår digitale hverdag bringer med seg, slik at vi kan dra mest mulig nytte av det fantastiske verktøyet som digital kommunikasjon er, og samtidig bidra til å redusere de uheldige konsekvensene som vi opplever alt for mye av.


Har du noen tanker; tilbakemeldinger eller innspill? Gi meg et hint!

Vi trenger flere med på laget. Å tørre å dele egne tanker og erfaringer vil potensielt sett kunne utgjøre en livsviktig forskjell for andre.

// Ingvild Hauge

Lær av noen som kan: Heidi Sperre

Digital sosiolog og gründer, eier og daglig leder av kommunikasjonsbyrået, Fly AS; Heidi Sperre, har bakgrunn innen sosiologi, psykologi og organisasjonsstruktur.

Etter å ha fått mye interessant og nyttig informasjon fra Ingvild Moen ble jeg inspirert til å gjøre forsøk på å ta kontakt med flere, for å lære mer og få bedre innsyn i hvilke muligheter og utfordringer man møter i det praktiske liv, innen digital kommunikasjon. Jeg sendte derfor av gårde noen flere mailer, og kom i kontakt med Heidi Sperre. Hun var klar for et møte, men siden hun er bosatt i Bergen så endte vi opp med å møtes via – ja nettopp, digital kommunikasjon.

Heidi Sperre

Som daglig leder av Fly AS; et digitalt kommunikasjonsbyrå, har Sperre direkte ansvar for kundene, samtidig som hun sitter med mye administrativt arbeid.

Varierende oppgaver

Hva interesserer du deg mest for? Og hva er det ved det som fascinerer deg?

Sperre er sosiolog, og interesser seg derfor naturlig nok for menneskelig atferd og relasjoner. Hun er også særdeles opptatt av teknologi, og bruker mye tid på å følge med på alle nye muligheter og utfordringer som vi står overfor i vår nye mediehverdag. I rollen som bedriftsrådgiver er hun også avhengig av å ha et kommersielt syn og perspektiv på kundenes behov, for blant annet å se hvordan merkevarer kan nyttiggjøre seg de mulighetene som den digitale teknologien gir.

– Jeg vil også fremheve det kreative aspektet ved yrket mitt, ved at jeg er «hands-on» og får bidra mye på produksjonssiden.

Heidi jobber med mange oppgaver på flere områder i virksomheten. Hun lager strategier, kvalitetssikrer og bidrar på innholdssiden. I tillegg gjør hun medieinnkjøp, måler resultater og rapporterer. Dagene er svært varierende, men det går mange timer med foran Mac’en, og i møte med kunder.

– Jeg jobber mye, og ofte til alle døgnets tider. Men jeg har også anledning til å ta fri når jeg føler behov for det.

Sperre elsker friheten ved å jobbe for seg selv. Den digitale teknologien gjør at hun kan jobbe hvor som helst og når som helst.

Teknologien gir muligheter

Hva er fordelene/ulempene med digitaliseringen som foregår, sett i et kommunikasjonsmessig perspektiv?

– Det er mye støy. Volumet av medieinnhold er enormt og det kan derfor være vanskelig nå frem med et budskap.

I tillegg til støy er det helt klart en utfordring med alle plattformene/kanalene som finnes i dag. Mangfoldet og de mange mulighetene gjør det krevende å holde tritt. Det krever mye kunnskap og erfaring, påpeker Sperre. På den andre siden så gjør de mange kanalene det mulig å gi alle en «scene». Dersom man har en god strategi for hvordan man vil utnytte denne scenen, og lager godt innhold, så har man gode muligheter for å kunne nå frem til et stort publikum. Heidi synes det er positivt at samfunnet har blitt mer transparent enn tidligere. Kommunikasjonen er blitt mer åpen og tilgjengelig.

Jeg jobber mye, og ofte til alle døgnets tider. Men jeg har også anledning til å ta fri når jeg føler behov for det.

Kvalitet i alle ledd

Sperre mener at en forutsetning for å kunne lykkes med kommunikasjon og sosiale medier er å sørge for kvalitet i alle ledd. Det er viktig med en god strategi, en tydelig profil, godt og konsistent innhold, klare budsjetter, god kunnskap og relevante og informative målemetoder.

– I tillegg må man være fleksibel, dynamisk og kreativ, slik at kundene opplever deg som en god støttespiller.

Heidi understreker også viktigheten av å følge med på konkurrenter, kanaler og markedet. Det skjer noe hele tiden. Å være oppdatert på det som skjer til enhver tid er helt essensielt dersom man skal klare å følge med på utviklingen.


Tusen takk, for gode og inspirerende svar, Heidi!

// Ingvild Hauge

Lær av noen som kan: Ingvild Moen

Grunnlegger og driver av Resonate; Ingvild Moen, er utdannet lærer og har jobbet med digital markedsføring og sosiale medier siden 2009.

Hvordan kan jeg finne mer ut av det jeg ønsker å bli god på? Jo, jeg kan for eksempel oppsøke mennesker som er interessert i det samme som meg og/eller holder aktivt på med akkurat det jeg ønsker å lære mer om.

Jeg tok kontakt med Ingvild Moen. Hun står bak Resonate; et rådgivningsfirma som primært leverer tjenester innen digital markedsføring i sosiale medier og ny teknologi.

Moen har fått flere utmerkelser for sine prestasjoner, blant annet; Norges beste twitrer i 2012, og Årets Sosiale Medier Personlighet under konferansen Social Media Days 2014.

Ingvild Moen
Foto: Olav Mellingsæter

Svært varierende arbeidsdager

Hva interesserer du deg mest for? Og hva er det med det som er så interessant ved dette?

Ingvild er veldig opptatt av alle endringene som skjer, og som er i ferd med å skje i samfunnet vårt. Hun synes det er fascinerende å prøve å se hvordan disse endringene vil påvirke samfunnet generelt, men spesielt hvilken betydning det vil ha for kommunikasjon/markedsføring/salg.

– Hvordan jobber vi med kommunikasjon når kjøleskapet selv bestiller melk og Jubelsalami?


(Moen utfordret meg til å svare på de samme spørsmålene):

I likhet med Ingvild er jeg veldig interessert i alle endringer som skjer; mulighetene som oppstår, og kanskje også de etiske dilemmaene som følger med. Jeg liker å ha kjennskap til det tekniske slik at jeg har mulighet til å gjøre selv, og unngår å måtte be om for mye hjelp.

Jeg synes det er fantastisk med kommunikasjon; å kunne inspirere, bidra og hjelpe -og jeg har lyst til å lære mer om hvordan man smart og effektivt kan ta i bruk sosiale medier for å få til dette.


For Ingvild finnes det ingen vanlig dag. Arbeidsdagene varierer. Det er på ingen måte noen 8 til 4 jobb å holde på med egen virksomhet. Noen dager flyr hun Norge rundt for å holde foredrag, andre dager løper hun fra møte til møte, og av og til (en sjelden gang) så jobber hun fra kontoret.

Ingvild er alene om det aller meste. Hun har kun en ansatt som jobber på ett spesifikt prosjekt, og sett bort ifra regnskapsføreren som bidrar på regnskapsdelen, så står hun på egne ben.

– Jeg har venner som sier de ville blitt utslitt av så lite struktur, men jeg elsker det.

Per dags dato er Ingvild så heldig at hun får velge kundene sine, noe som har resultert i at hun nå kun jobber med mennesker hun liker. Dette gjør at hun til enhver tid ønsker å yte det lille ekstra, noe hun anser som en stor fordel.

Hvordan jobber vi med kommunikasjon når kjøleskapet selv bestiller melk og Jubelsalami?

Kommunikasjon i vår nye hverdag

Hva er fordelene/ulempene med digitaliseringen som foregår, sett i et kommunikasjonsmessig perspektiv?

– Det er et veldig bredt og stort spørsmål.

Moen mener i likhet med veldig mange andre at utviklingen av ny teknologi vil føre til at måten vi jobber på vil endre seg mye. De store informasjonsmengdene, samt «intelligent» software endrer verdikjedene og forretningsmodellene, og vi blir nødt til å endre tilnærming, og omstrukturere måten vi arbeider på.


Jeg synes det er positivt at kommunikasjonskanalene er blitt såpass brede, mange og lett tilgjengelig. Det gjør det lettere å støtte andre ved å bidra og hjelpe, og man vil også enklere kunne dra nytte av det andre gjør.

Utfordringen er vel heller hvordan man velger å uttrykke seg for å nå frem? Det blir bare viktigere og viktigere å forstå og kunne sosiale medier for å vite hva det er som skal til for å synes.


Hva mener du skal til for å lykkes med kommunikasjon/sosiale medier?

Ingvild understreker viktigheten av å være personlig, eksempelvis ved å besvare spørsmål og kommentarer, selv når folk bare gir et kompliment. Det å gi mer enn du forventer å få er veldig viktig, og kanskje spesielt ved oppstart av en ny virksomhet.

I tillegg til å være raus må du også produsere godt innhold. Innhold som målgruppa opplever som relevant, og gjerne også morsomt/lærerikt/positivt.

Sist, men ikke minst:
– Vær nysgjerrig!


Som Ingvild sier; vær nysgjerrig og engasjert! Finne frem til noe som interesserer! Noe litt kreativt og unikt? Det behøver ikke være noe helt nytt, men måten det legges frem på bør kanskje være annerledes enn hva man er vant med dersom man skal bli lagt merke til? Jeg tror også det er viktig å være åpen og ærlig, genuin og ekte!


Tusen takk, for en fin samtale (over mail) Ingvild! Ser frem til å møte deg!

// Ingvild Hauge

 

Fra det forutsigbare til det uforutsigbare

Vi er mennesker. Ønsket om å fremstå bra og ha det gøy er for de aller fleste helt essensielt. Spørsmålet er hva er «bra» og hva er «gøy»? Og hva er egentlig viktigst; å fremstå bra selv, eller å hjelpe andre med å ha det bra?

Forrige uke var Carl Størmer; foredragsholder og driver av Jazzcode AS, på plass som gjesteforeleser. Tross turbulens og vanskeligheter i livet fremstår denne mannen som trygg og stødig. Størmer ga oss et fint innblikk i hvordan man håndterer det å ikke ha kontroll, samt viktigheten av forberedelse, tilstedeværelse, samhandling -og ikke minst det å ha det gøy.

Vi går fra det kompliserte og forutsigbare til det komplekse og uforutsigbare

Endring

Tilbake i tid, i industrisamfunnet, var samlebåndsproduksjon og operasjonalisering drivkraften. Det var utgangspunktet for industrialiseringen. Ønsket var å oppnå et felles mål. Folk visste hva de hadde i vente ved å vite hva de til enhver tid skulle gjøre. Tilværelsen var forutsigbar.

I dag, i den tredje industrielle revolusjon, blir ting stadig mer komplekse. Komplekse ved at ting henger sammen på mange måter, med enveis eller toveis påvirkning. Det finnes ikke nødvendigvis ett riktig svar, men flere. Helt avhengig av kontekst, og det gitte mål. Tilværelsen har blitt mer uforutsigbar.

Som Størmer så fint sa: «Vi går fra det kompliserte og forutsigbare til det komplekse og uforutsigbare»

Vi vil føle mangel på kontroll. Uventende ting oppstår, og vi vil ikke klare å forberede oss på dette. Det å være komfortabel med å ha en retning snarere enn å ha en detaljert plan er viktig. Vi må kunne tilpasse oss, og være fleksible. Endringer skjer, og det er vi nødt til å bli komfortable med og akseptere.

unsplash.com

The power of niceness

Størmer understreker viktigheten av å bygge opp under andre; gi og hjelpe, fremfor å fremme seg selv. For hva er vel bedre enn at de rundt deg har det bra? Å bidra vil lønne seg, men det handler ikke om å være hyggelig mot andre for å oppnå egne fordeler. Det handler om å bygge gode og ærlige relasjoner.

Ha det gøy

Vi ble utfordret. Størmer oppfordret hver enkelt til å finne frem til hva som interesser, og hva det er den enkelte av oss ønsker å lære mer om.

Dette er et spørsmål som jeg synes er vanskelig å besvare, og som jeg den siste tiden har tenkt mye på.

Jeg har i veldig lang tid tatt valg basert på (innbilte) forventninger, noe som har ført til at jeg rett og slett ikke lenger helt vet hva det er jeg interesserer meg for og hva det er jeg faktisk synes er gøy. (Dette har jeg skrevet mer om i et innlegg  i nettmagasinet WBD)

Så jeg har vært nødt til å prøve å finne tilbake til meg selv, og kjenne bedre etter..

Hva interesserer du deg for? Hva synes du er gøy? Hva kan du gjøre slik at du lærer mer av det du vil lære? Spurte Størmer.

Det handler om å finne frem til noe som engasjerer; noe man ønsker å gjøre, og ikke noe man føler man må gjøre fordi andre forventer at du skal. Først da vil vi få en indre motivasjon for det vi bruker tiden vår på.

Jeg interesserer meg for design og foto, og synes det er fantastisk gøy med kommunikasjon; å kunne inspirere, bidra og hjelpe. Det er noe av det jeg har lyst til å lære mer om og bruke tid på fremover. Og kanskje spesielt hvordan man smart og effektivt kan ta i bruk sosiale medier og ny teknologi for å få til dette.

Kort oppsummert:

1. Aksepter endring
2. Vær snill og hjelp andre
3. Gjør noe du synes er gøy

// Ingvild Hauge

Bak fasaden

Hva velger du å vise frem, og hva velger du å IKKE vise frem på sosiale medier? Samsvarer den du fremstår som med ditt egentlige jeg?

Her om dagen tok jeg tak i boken til Ida Aalen; Sosiale medier, og begynte å lese.

Aalen formulerer seg på en måte som engasjerer. Hun gjør det enkelt for leseren å forstå; gode beskrivelser og refleksjoner, samt fin oppbygging der hun henviser til annen relevant og nyttig teori. Kunne ikke alle pensumbøker vært som denne?

Å skape sitt eget førsteinntrykk

Mennesker er nysgjerrige på hverandre. Vi ønsker å få bekreftet Bak fasadeneller avkreftet noe vi tror, eventuelt ikke tror. Det er ikke sosiale medier som er nysgjerrige, men menneskene. De sosiale mediene bare tilrettelegger. Som Aalen skriver; det meste av tiden vi bruker på sosiale medier, bruker vi ikke på oss selv. Langt mer tid og energi går med til å titte på andre, det være seg nære venner eller uvenner, kjæresten eller eks-kjæresten, kjentfolk eller kjendiser. Og dette er et gjennomgående funn i forskningen.

Når vi vet at andre ser det vi gjør og foretar oss på nett, så er det ikke unaturlig at vi har tanken på det som utgangspunkt når vi ytrer oss. Bevisst og/eller ubevisst.

Profilene vi oppretter er med på å danne et inntrykk av hvem vi er. Bilder vi publiserer, tekster vi deler, likes og kommentarer -alt er med på å definere en personlighet som andre ser og tolker. Spørsmålet er: Gir vi et riktig uttrykk for vår personlighet? Og hva er egentlig et «riktig» inntrykk?

Den såkalte femfaktormodellen (Von Tetzchner, 2001) beskriver menneskers personlighet ut fra følgende fem kriterier: hvor utadvendt man er, hvor nevrotisk man er, hvor omgjengelig man er, hvor samvittighetsfull man er og hvor åpen man er for nye opplevelser. Klarer vi å gi uttrykk for dette gjennom sosiale medier?

På mange måter kan det virke lett å oppfatte ulike typer personlighetstrekk og danne seg et bilde av en person med utgangspunkt i det man får innsyn i gjennom sosiale medier. Men det å forstå et menneske handler om så mye mer. Når vi ikke kjenner personen, så vet vi egentlig lite om en ytrings bakenforliggende intensjon og hensikt. ALT deles aldri. Viktige og/eller mindre viktige detaljer uteblir. Så hva bør man egentlig tenke, tro og mene om det man observerer?

For å få bedre forståelse for sosiale medier; hva vi gjør med dem, og hva de gjør med oss, så anbefaler jeg deg å lese boken «Sosiale medier» skrevet av Ida Aalen.

// Ingvild Hauge

Kilder:
Aalen, Ida. Sosiale medier.

Delingsøkonomi – Venn eller fiende?

Et dagsaktuelt tema som stadig diskuteres -i ulike kontekster; skal vi dele, eller ikke? Hva fører det til? Hvilke fordeler ser vi, og hvilke ulemper?

delingsøkonomi
unsplash.com

Skatteetaten definerer delingsøkonomi slik; en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.

Modellen tar med andre ord utgangspunkt i at man enkelt skal kunne selge tjenester og leie ut eiendeler som brukes lite, og som man med fordel kan gi andre mulighet til å låne/leie. Gjenytelser gis i form av penger eller tjenester.

Arne Krokan illustrerer prinsippet med et eksempel på sin blogg. Han beskriver en situasjon der Christian ved hjelp av tjenesten Airbnb.com ønsker å gi andre mulighet til å leie leiligheten sin for noen dager. Tjenesten gjør det mulig for potensielle leietakere å lese hvilke erfaringer eventuelle tidligere gjester har med Christians leilighet, og de har mulighet til å finne andre alternativer dersom de heller ønsker det.

La oss se litt på noen fordeler og ulemper ved dette nye, hippe, fenomenet; å dele. Som kanskje ikke er så nytt når vi tenker oss om.

Fordeler

Å gi andre mulighet til å låne/leie er en fin måte å utnytte eksisterende ressurser (biler, boliger, …) på. I et bærekraftig perspektiv er dette definitiv positivt. Det vil gi både sosiale og miljømessige gevinster ved at man reduserer unødvendige anskaffelser, utnytter eksisterende kompetanse og skaper sosial interaksjon mellom tilbydere og brukere. I tillegg gis det også mulighet til at man som enkeltperson kan tjene penger uten å måtte etablere egen virksomhet, med alle formaliteter og administrasjon som det medfører.

Ved å ta i bruk for eksempel Airbnb vil transaksjonskostnadene (kostnader som partene pådrar seg ved forsøk på å bli enige om en avtale/handel) senkes, noe som igjen fører til at delingsmulighetene rent praktisk blir større. Det skapes også nettverkseffekter (Metcalfes lov) som bidrar til at delte tjenester potensielt sett kan spres raskt.

Professor ved NHH, Tor W. Andreassen, mener delingsøkonomien er bra av tre grunner: Den gir mer likhet, bedre miljø og økt innovasjon.

Andreassen hevder at middelklassen vil kunne bli rikere ved å vise til Thomas Piketty, og hans dokumentasjon på at forskjellen mellom dem med og uten formue har økt kraftig de siste årene. Nå derimot, vil alle ha mulighet til å handle. Hver enkelt kan inngå avtaler; tjene på utleie eller tilby tjenester, og det uten noen form for arbeidsgiver.

Ulemper

Det er ikke til å komme bort fra at det også er en del ulemper og utfordringer knyttet til dette. Noe av det som det har vært mye debatt rundt er måten delingsøkonomien legger press på, og truer eksisterende virksomheter og arbeidsplasser. Men slik vil det jo egentlig alltid være når noen kommer frem til en god måte å drive virksomhet på. Vil det ikke?

Med tanke på offentlig kontroll av virksomheter (sikkerhet, skatt og avgifter), så er myndighetene nødt til å komme på banen for å legge til rette for delingsøkonomi på en ordnet måte. Det er viktig at det fokuseres på å legge til rette, og ikke kontroll for å begrense. Ellers vil det føre til at mange aktører driver på kanten av loven. Det er definitivt på tide med en del endringer og tilpasninger i lovverket, for det bør være unødvendig at leverandører og/eller kunder skal være usikre på om det de gjør er lovlig eller ikke.

delingsøknomi
unsplash.com

Delingsøkonomi er kanskje ikke så nytt?

Hvor nytt er det egentlig -det å dele?

Kent Rammen skriver i et innlegg på finanssans.no, at selve delingsøkonomien har kommet i bakgrunnen på grunn av all debatten og fokuset rundt bla. Über. Folk er blitt skeptiske grunnet mye negativ vinkling i medier.

«Delingsøkonomi handler egentlig om å få større tilgang på varer og tjenester, leie fremfor å eie, og utnytte eiendeler mer effektivt.»

Rammen trekker frem Couchsurfing for å illustrere. Dette har eksistert siden 2004, og er et nettsamfunn som gir enhver mulighet til å overnatte på sofaer/senger verden rundt, uten å måtte betale.

Vi har delt før, og vi deler fortsatt. Ytelser og gjenytelser har vært vanlig i hundrevis av år. Det er ikke så fryktelig nytt, men diskusjonen har vel aldri vært større enn hva den er nå. Hvorfor? Fordi man har mulighet til å få noe i gjengjeld ved å låne bort/leie ut. Gjenytelser i form av penger eller tjenester. De nye nettbaserte tjenestene har gjort delingen mer synlig, og bedre tilgjengelig for oss alle.

Selv mener jeg de positive sidene ved delingsøkonomien overskygger for de negative. Det handler om å ta vare på og pleie alle de gode sidene, og prøve å unngå de dårlige.

// Ingvild Hauge

Kilder:
Krokan, Arne. Nettverksøkonomi -digitale tjenester og sosiale mediers økonomi.

Digitale relasjoner

Internett er kommet for å bli. Teknologien og alt det digitale får stadig større plass. Mange tradisjonelle jobber forsvinner og roboter overtar. Utviklingen går i en retning, og nye jobber oppstår. Men hva med konsekvensene for de mellommenneskelige relasjonene? Vil ekte tilhørighet og fysisk nærhet noen gang kunne erstattes med teknologiske fremskritt?

bbqlhcpvuqa-alejandro-escamilla.jpg
unsplash.com

For noen år tilbake var det vanlig å gå bort til naboen, for å snakke med hverandre og for å omgås; høre hvordan ferien har vært, låne hvetemel til baksten, eller avtale neste dugnad. Det var helt vanlig å oppsøke hverandre direkte. I dag bruker vi stadig mer tid på nett. Gjør det samme nytten? Foreløpig er jeg ikke overbevist.

Fra et tradisjonelt industrisamfunn til et digitalt nettsamfunn
Arne Krokan skriver; Overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn har vært merkbar, ikke bare for dem som produserte industrielle råvarer, men også for dem som produserte andre varer og tjenester. Og ny teknologi må ta mye av «skylda» for denne utviklingen.

Og jeg tror vi kan tilføye at det finnes knapt noen i dagens samfunn som ikke er betydelig påvirket av vårt nye digitale lett-samfunn.

Mye har skjedd de siste årene.

Det er ikke lenge siden fabrikken var den sentrale enheten, ikke bare i forhold til produksjon men også i forhold til mellommenneskelig kommunikasjon. Stadig mer av den menneskelige arbeidskraften erstattes med maskiner og standardiserte arbeidsprosesser. Veldig mange av de tradisjonelle jobbene eksisterer ikke lenger. Ikke på samme måte som tidligere.

Innovasjon og nytenking er, og blir bare viktigere og viktigere. Men det er kanskje ikke alt som behøver å innoveres?

Hva gjør de digitale tjenestene med relasjonene oss mennesker imellom?
Digitale teknologi og digitale tjenester har skapt en infrastruktur for sosial samhandling. En struktur som gjør det enkelt for alle å kommunisere på kryss og tvers.

Istedenfor direkte kontakt så har det blitt mer vanlig å sende melding til naboen for å snakke om hvordan ferien har vært, og for å forhøre seg om de har hvetemel vi kan låne, slik at vi unngår en eventuell bomtur, eller kanskje like viktig – slik at vi unngår å «forstyrre» naboen hvis det ikke passer. Planlegging av dugnad skjer også helst over nett.

Har vi blitt latere? Eller er vi i ferd med å miste litt av evnen til å omgås?

Jeg innledet med å spørre om «ekte tilhørighet og fysisk nærhet noen gang vil kunne erstattes med teknologiske fremskritt?»

Selv mener jeg at svaret er ganske opplagt. Jeg kan vanskelig se for meg at samvær med mennesker noen gang vil kunne erstattes av noe som helst. Utviklingen gjør mange ting enklere, men jeg mener at vi både må og bør holde fast på, og vedlikeholde de mellommenneskelige relasjonene. Dette krever bevisste holdninger.

Fysisk samvær med familie, venner og kjæreste er helt essensielt. Mennesker trenger mennesker, som Noora fra Skam så fint sa. Dialog over nett, roboter, etc. vil etter min mening aldri kunne skape samme følelse av kjærlighet og tilhørighet.

// Ingvild

Kilder:
Krokan, Arne. Nettverksøkonomi -digitale tjenester og sosiale mediers økonomi.