Close

Informasjonspåvirkning – Takler vi den?

Tilgangen på informasjon i hverdagen vår er enorm. Vi påvirkes. Hva skal vi stole på? Og hva skal vi ikke stole på? Det er på tide å sette informasjonsmottageren i fokus, med et spesielt fokus på de yngre.

I forbindelse med en oppgave i emnet Digital Markedsføring, er vi blitt bedt om å beskrive et problem vi ønsker å løse. Jaime Casap, Chief Education Evangelist i Google har sagt følgende: «Don´t ask students what they want to be when they grow up. Ask them what problem they want to solve and what they need to learn to build the knowledge, skills, and abilities to solve that problem!»

Så hvilket problem ønsker jeg å løse?


Problembeskrivelse – Kvelende fremmedgjøring

Vi mennesker har alltid ønsket å «bli som andre». Det gir en følelse av tilhørighet, og det er en del av menneskets natur.

Barn og unge gjennomgår en prosess der de utvikler sin identitet, og en viktig del av dette er å finne sin plass i en sosial sammenheng. De voksne er ikke like mye del av denne prosessen, for de fleste har funnet og akseptert sin plass. En viktig del av dette blir å skaffe seg kunnskap om det livet der det forventes at man finner sin plass.

Det er mye som tyder på at barn og unge i dag opplever denne prosessen som mer belastende enn tidligere; økende psykiske og sosiale utfordringer. Mange havner på utsiden av det som oppfattes som akseptert. Resultatet er en eksplosjon i antall unge som trenger medisinsk behandling fordi de rett og slett ikke føler at de holder mål. Hvorfor har det blitt slik?

Mulige årsaker

Det er farlig å peke på en enkelt årsak, for det vil kunne gi et feilaktig bilde. Mennesker påvirkes av opplevelsen av hele sin livssituasjon, og det er et komplekst bilde (levestandard, arbeidsmarked, sportsprestasjoner, underholdning, helse, …). Men det er noen interessante endringer i vår hverdag som har skjedd de siste 20 årene. En fellesnevner for mye er digital kommunikasjon.

Tilgangen på informasjon har de siste årene blitt så ekstrem at vi i prinsippet er utsatt for informasjonspåvirkning til enhver tid. Det finnes ikke friminutt lenger, med mindre vi tar bevisste grep. Og det er det mange som ikke gjør. Enten fordi de ikke ser behovet for det, eller fordi de ikke klarer det.

I tillegg til at informasjonsmengden har blitt enorm, så er det all grunn til å anta at kvaliteten på den informasjonen som vi mottar, i mange tilfeller er tvilsom. Gir informasjonen som vi mottar et realistisk bilde av den tilværelsen som vi prøver å tilpasse oss? Vi må erkjenne at kvalitetskontrollen i mange sammenhenger er fraværende.

Kombinasjonen av endringen i de to nevnte faktorene (informasjonsmengde og informasjonskvalitet) gir grunn til bekymring. Ikke bare for enkeltindivider, men også for samfunnet som helhet.

Noe av fundamentet i vårt frie informasjonssamfunn er fraværet av sensur. Alle har rett og mulighet til å publisere sin egen usensurerte informasjon, så lenge man ikke bryter loven i sin informasjonsformidling.

Vi kan gjerne oppfordre til kvalitetsbevisst «selvsensur», og det bør vi også gjøre, men det er ikke tilstrekkelig. Derfor må vi fokusere på den andre enden av informasjonskanalen, nemlig mottageren.

Et skritt i riktig retning

For å forebygge de uheldige virkningene av store mengder informasjon med til dels tvilsom kvalitet, så hadde det vært ideelt å nå frem til alle informasjonsprodusenter, og overbevise dem om at de må «skjerpe seg». Men vi må innse at det er en tapt kamp. Produsentenes intensjoner er alt for forskjellige. Her er det markedskreftene som rår, og ikke alle informasjonsmottageres ve og vel. Enkelt og brutalt.

Derfor må vi heller fokusere på informasjonsmottagerne. Vi trenger arenaer der potensielle informasjonsmottagere (dvs alle!) kan bevisstgjøres og opplyses om de mekanismene som de er utsatt for, og de farene det medfører å ikke ha et aktivt forhold til den informasjonen som de bombarderes med. Men hvordan?

Vi må ta i bruk det samme verktøyet som i stor grad bidrar til å skape problemet; de digitale informasjonskanalene. Vi må etablere et mangfold av attraktive digitale arenaer, som effektivt når frem til flest mulig informasjonsmottagere. Vi trenger uavhengige aktører som dekker alle sosiale medier, som behersker digital kommunikasjon, og som kan å produsere troverdig og attraktiv informasjon.

Men hva er «attraktiv informasjon»? Hvordan skal man få folk til å la seg friste til bevisstgjøring? Ikke bare en gang, men igjen og igjen? Svaret er egentlig ganske enkelt, selv om løsningen ikke nødvendigvis er det.

Alle mottagere av informasjon trenger en innebygget sunn skepsis som gjør det naturlig å stille spørsmål ved troverdigheten til den informasjonen man utsettes for. Alle «sannheter» som vi omgir oss med. Alle nyheter som vi suger til oss. Alle glansbilder som vi presenteres for.

De digitale informasjonskanalene gjør det lett å produsere informasjon, uten noen krav til pålitelighet. Og som informasjonsmottager er det vanskelig å vurdere hva som er riktig og hva som ikke er det. Enhver informasjonsprodusent er i praksis sin egen redaktør.

Det var erkjennelsen av dette, i kombinasjon med egne erfaringer som på en så alt for realistisk måte viste meg hva misforholdet mellom opplevd informasjon og virkelighet kunne føre til, som bidro til at jeg i samarbeid med en venninne startet nettmagasinet «Well Behaved Daily», i 2016.

– Nye sosiale medier har åpnet opp et nytt landskap hvor ungdommene kan hente innspill til sin egen identitetsutvikling. Problemet er at de sosiale mediene ikke viser bredden av livet, men heller understreker det vellykkede, uttalte Kristin Hegna, forsker ved NOVA, i en artikkel publisert på TV2s-nettsider.

Målsetningen med WBD er nettopp å skape en digital møteplass der ærlighet og oppriktighet står i fokus. Falskhet og vrangforestillinger avkles og synliggjøres av mennesker som selv har opplevd konsekvensene av både de positive og de negative sidene. I dag produseres innholdet i utgangspunktet av en gruppe faste skribenter, men med et variert innslag av en rekke gjesteskribenter. Gjesteskribentene er blitt en viktig del av konseptet, fordi de er med på å gi leserne ett tett eierskap til tematikken som sidene behandler.

Vi har fått overraskende mange tilbakemeldinger på viktigheten av å oppfordre til «ærlighet og åpenhet i all offentlighet». Det er fascinerende og motiverende å registrere hvor mange det er som forteller at de «finner seg selv» i mye av det som blir presentert på sidene til WBD.

Ønsket er å fortsette å utvikle WBD til å sette søkelyset på de farene som vår digitale hverdag bringer med seg, slik at vi kan dra mest mulig nytte av det fantastiske verktøyet som digital kommunikasjon er, og samtidig bidra til å redusere de uheldige konsekvensene som vi opplever alt for mye av.


Har du noen tanker; tilbakemeldinger eller innspill? Gi meg et hint!

Vi trenger flere med på laget. Å tørre å dele egne tanker og erfaringer vil potensielt sett kunne utgjøre en livsviktig forskjell for andre.

// Ingvild Hauge

Vurdering av nettbutikken til Kari Traa

Det blir stadig viktigere å være tilgjengelig på nett som privatperson, og også som bedrift. Dersom man skal holde tritt i konkurransen med andre så er det høyst nødvendig å være oppdatert og tilstede. Men hva betyr egentlig det? Jo, det betyr at man når uproblematisk frem til målgruppen, og aller helst på en innbydende og fristende måte. Vel og bra, men hva innebærer så dette i praksis?

Kari Traa

Ved å ta utgangspunkt i ti punkter som ifølge ehandel.com er avgjørende for å lykkes så skal jeg gjøre forsøk på å gi en faglig vurdering av nettbutikken til Kari Traa. Dette i henhold til en oppgave vi har fått tildelt i emnet Digital Markedsføring.

Kari Traa er et brand etter den norske freestyleren med samme navn; Kari Traa is not just a champion freestyle skier with three Olympic medals to her name, but also the creator of the now fastest growing sport brand in Europe.

De ti kriteriene som ehandel.com fokuserer på er følgende:

  1. Førsteinntrykk
  2. Synlighet
  3. Brukervennlighet
  4. Kjøpsprosess
  5. Teknologi/hastighet
  6. Kundetilfredshet
  7. Trygghet
  8. Kommunikasjon
  9. Pris og utmerkelser
  10. Konsept og strategi


1. Førsteinntrykk

Bra! Siden er visuelt pen å se på. Dette vil selvsagt være avhengig av øynene som ser, men personlig opplever jeg siden som innbydende. For å vurdere førsteinntrykket av et nettsted skal du i løpet av de fem første sekundene kunne besvare følgende spørsmål:

  • Har jeg kommet til riktig sted?
  • Hva kan jeg gjøre her?
  • Hvorfor skal jeg gjøre det her?

har jeg kommet til riktig sted? Det kommer tydelig frem hvem som er avsender ved at logoen er godt synlig, både på desktop og mobil. Bra! Neste spørsmål: Hva kan jeg gjøre her? Dette føler jeg ikke at jeg får umiddelbart svar på. Du er nødt til åpne menyen og se på de ulike kategoriene for å se hva nettstedet tilbyr, eventuelt scrolle et stykke ned på siden, der ulike kolleksjoner/tilbud presenteres. Kanskje hadde problemet vær løst om menyen ble gjort synlig fra første stund?

Siste spørsmål: Hvorfor skal jeg gjøre det her? Heller ikke dette finnes det noe godt svar på. Bortsett fra at jeg opplever siden som fin, noe som i seg selv gjør meg nysgjerrig på å finne ut mer om av hva og hvorfor. Kanskje hadde det vært en ide å friste med for eksempel billig frakt/rask leveringstid på forsiden, slik at kunden opplever en fordel ved å fortsette å utforske kjøpsmuligheter?

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Gjøre det enda mer tydelig hva nettstedet tilbyr
  • Friste med å opplyse om noe som gjør at kunden føler at han/hun bør handle akkurat her


2. Synlighet

Nettstedet gjør det ikke helt optimalt i Google søk..

Google rangerer nettsider basert på ulike kriterier. Byrået Mediecom forteller oss at: Alt bedriften gjør påvirker rangeringene, og trekker frem ulike faktorer, blant annet kundetilfredshet (anmeldelser, vurderinger, anbefalinger og relevans (målt etter hva andre sier og gjør).

Hvor synlig er nettstedet til Kari Traa?
Ved å bruke søkeordet «kari traa» kommer siden opp som nr. 2 blant de betalte plassene (Google Adwords), og som nr. 1 i organisk søk. Bra! Men dette forutsetter at merket er kjent, altså at den som er på jakt vet hvilket merke han/hun er på jakt etter.

For dersom det søkes etter «alpinklær dame», «treningsklær dame» eller «ullundertøy dame» dukker ikke nettstedet opp på noen av de første sidene. Bedriften ble internasjonalt lansert i 2006, og er nå lansert i tolv europeiske land, og i USA. Spørsmål: Hvor synlig er egentlig Kari Traa i søkemotorer i andre land? Jeg vil anta at man i det minste bør kjenne til merket for å finne frem til nettbutikken..

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Mer fokus på søkemotoroptimalisering. For eksempel angi «meta-description», samt ta i bruk «HTML headings». Nettleser-utvidelsen SEOquake forteller oss at dette ikke er blitt gjort. (SEOquake er et verdifullt verktøy som gir innsikt i hva som bør forbedres, og hvordan).
  • Finne frem til relevante søkeord – Hvilke ord/assosiasjoner lønner det seg å være synlig på? Relevans er i denne sammenheng et viktig stikkord.


3. Brukervennlighet

Meny/navigasjon
På desktop er menyen plassert øverst til venstre bak teksten menu, og det «typiske» menyikonet med tre streker. Når siden skaleres ned til et mindre vindu flyttes menyen fra venstre til høyre. På mobil er menyen plassert i høyre hjørne bak det samme ikonet, men uten teksten menu. Godt synlig og lett tilgjengelig på begge enheter. Bra!

Selve meny-strukturen derimot, er noe knotete. Jeg opplever kategoriene som ulogiske, og det er vanskelig å navigere seg frem til de rette produktene. Hva innebærer «Lifestyle»? Hva innebærer «Voss Line»? Jeg mener at hovedkategoriene skulle vært på samme «nivå», slik at det ikke kategoriseres etter flere ulike ting; type klesplagg, kolleksjoner, og tema.

Søkefunksjon
Muligheten til å søke finner du frem til ved å trykke på meny-ikonet. Denne burde heller være godt synlig, og tilgjengelig på forsiden.

Funksjonaliteten til søkefunksjonen er så som så. Det er positivt at det dukker opp en rekke forslag så fort man begynner å skrive, men det hjelper lite når det som foreslås ikke er spesielt enkelt å forstå seg på. Se illustrasjon/skjermbilde nedenfor.

Mobil-vennlig
Den mobilvennlige-testen til Google indikerer at nettsiden er mobilvennlig, og egnet for mobil. Bra!

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Finn en annen måte å strukturere kategorier/underkategorier på for å skape en mer logisk oppbygging av informasjonsstrukturen
  • Gjør søke-funksjonen mer synlig
  • Forbedre funksjonaliteten til søke-funksjonen ved å komme med mer spesifikke/logiske forslag


4. Kjøpsprosess

Veien frem til et kjøp er lukket; uten for mange distraksjoner, og relativt enkel å forstå, allikevel mener jeg det er forbedringspotensiale. Først er du nødt til å åpne menyen, deretter må du velge kategori og lete deg frem til ønsket produkt. Videre må du velge farge, størrelse og antall, før varen kan legges i handlekurven. Neste steg er å gå til handlekurven, og deretter «proceed to checkout». Dersom du ikke allerede er kunde, er det en del informasjon du blir bedt om å oppgi. Kunne det vært noe å opprette en form for «hurtigvisning/hurtigkjøp», slik at man unngår sideskift hver gang det trykkes på et produkt (slik for eksempel Nelly tilbyr)?

Kjøpsprossessen på mobil er tilnærmet lik på desktop.

Har du handlet hos Kari Traa før, har du med stor sannsynlighet en konto og du slipper å bruke tid på å fylle inn fakuteringsinformasjon. Du blir bedt om å logge-inn. Her spørres det etter e-postadresse (ikke brukernavn) og passord. Bra! Mye heller e-post enn brukernavn. Ved å spørre om brukernavn vil man kunne risikere at kunden faller fra, fordi han/hun ikke husker..

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Gjøre det mulig med «hurtigvisning/hurtigkjøp»


5. Teknologi/hastighet

Webpagetest tilbyr et verktøy der det er mulig å teste innlastningshastigheten. Jeg har sammenlignet Kari Traas nettside med Bjørn Dæhlie og Ulvang.

Med en (total) innlastningshastighet på 22,1 sek., noe som er i størrelsesorden det dobbelte av de to andre, så kan det se ut som det er noe som bør gjøres..

I Page Speed-testen som Google tilbyr får nettbutikken 12 av 100 mulige poeng på datamaskin, og 11 av 100 mulige på mobil. En side regnes for å være god med en score på 85 eller høyere, så her er det tilsynelatende svært mye å ta tak i.

Med andre ord, nettsiden til Kari Traa har et klart forbedringspotensial når det gjelder hastighet. Dette er noe som både Webpagetest og Googles’ Page Speed test gir en klar indikasjon på.

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Page Speed-testen til Google gir en rekke forslag for å bedre sidens hastighet. Full rapport fra testen er tilgjengelig her


6. Kundetilfredshet

Kundenes opplevelse av nettstedet og virksomheten er det viktig å ta hensyn til. Det er tross alt kundene man ønsker å tilfredsstille. En omtale/anmeldelse-funksjon bør enhver nettbutikk ha, noe vi ser at Kari Traa ikke har. På deres Facebook-side er det derimot mulig å anmelde, men alle kundene til Kari Traa er neppe på Facebook.

Personlig har jeg et godt inntrykk av merket. Dette er nok mye grunnet positiv omtale i mediene, samt også fordi jeg liker produktene som tilbys. Det er en subjektiv mening, og vil igjen avhenge av øynene som ser.

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Opprette en form for omtalefunksjon, slik at det er mulig å anmelde/gi tilbakemelding på produkter, service etc.


7. Trygghet

Å synliggjøre at et nettsted er trygt å handle fra er et viktig aspekt sett fra en kundes perspektiv. Da risikerer man ikke at kunden «flykter», fordi han/hun frykter at et eventuelt kjøp kan gi uønskede konsekvenser.

Eneste informasjon om «trygt-kjøp» på Kari Traas nettsider, så vidt jeg kan se, er logoer i form av Visa, MasterCard, etc. Og disse er ikke synlige før det er blitt lagt varer i handlekurven, og man har kommet til nest siste steg i kjøpsprosessen.

Jeg savner mer informasjon om sikkert kjøp. Den informasjonen som er, er ikke spesielt godt synlig, og heller ikke tilstrekkelig. Personlig ville jeg allikevel ikke vært redd for å handle her, fordi jeg som forbruker opplever Kari Traa som en sterk merkevare.

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Informasjon om sikkert kjøp bør være mer synlig, eks. logo som indikerer at siden er sertifisert til trygg «e-handel»
  • Gjøre telefonnummer mer synlig


8. Kundekommunikasjon

God kundekommunikasjon; enkel, forståelig og relevant, er viktig for å gjøre kundene så fornøyde som mulig. Hvordan?

På Facebook har Kari Traa 86 974 likes, og på Instagram har de 64 300 følgere. Her får jeg inntrykk av de leverer, med hyppige oppdateringer av relevant informasjon. Bra!

Nettstedet tilbyr nyhetsbrev på e-post. Flott! Da dette (i de fleste tilfeller) er det mest lønnsomme innenfor internettmarkedsføring, så sier det seg selv at dette er noe alle nettbaserte virksomheter bør vurdere å ta i bruk.

Men.. Etter å ha meldt meg på nyhetsbrevet savner jeg en form for bekreftelsesmail. Jeg aner ikke om påmeldingen var vellykket eller ei, før et eventuelt nyhetsbrev dukker opp i innboksen. Det tok to dager før jeg fikk bekreftet at påmeldingen var blitt gjort, ved at jeg fikk det første nyhetsbrevet. Brevet inneholdt presentasjon/fremvisning av et par ulike kolleksjoner, samt tilbud, oppskrift på sunn påskesnacks og informasjon om #wedareyou-konkurranse. Litt av mye; varierende og godt innhold. Bra!

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Umiddelbar bekreftelsesmail ved påmelding av nyhetsbrev


9. Priser og utmerkelser

Kari Traa er en person, men også et merke. Personen Kari Traa har fått sine priser i form av medaljer i flere mesterskap. Merket Kari Traa har blant annet blitt kåret til årets merkevare i Sverige. Dette var noe jeg fant ved et enkelt søk på Google, men ellers vet jeg lite om hvilke utmerkelser/priser merket er blitt tildelt. Informasjon om dette burde vært tilgjengelig på deres nettside.

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Få frem på nettsiden hvilke priser/utmerkelser personen/merke er blitt tildelt. For eksempel under «Our story».


10. Konsept og strategi

Under «About» nederst på siden, finner du siden «Our Story» der det står skrevet: Kari Traa is not just a champion freestyle skier with three Olympic medals to her name, but also the creator of the now fastest growing sport brand in Europe.

Kanskje burde dette vært mer synlig, slik at man tidlig forstår hvem og hva? Ellers synes jeg bildene som er å finne på førstesiden illustrer godt hva det er som tilbys.

Under «About» finner du også siden «Environmental & Social Reponsibility», der det blant annet informeres om bærekraft, CSR (Corporate social responsibility), og bruken av non-mulesing ull. Dette er mye god/fristende informasjon som jeg synes burde være lettere tilgjengelig for sidens besøkende.

Terningkast: 

Forslag til forbedringer:

  • Igjen: Fokus på synliggjøring av relevant info! Eksempelvis: Hvem er Kari Traa? Og hvorfor bør kunden handle akkurat her?

 


Alt i alt –

Terningkast: 

Førsteinntrykket er bra! En visuelt pen side, med et stilrent og enkelt design.

  • Det er derimot en del ting det bør gjøres noe med. Blant annet:
  • Synliggjøring av ulik type (relevant) informasjon
  • Angi «meta-description» og ta i bruk «HTML headings»
  • Opprette en form for omtale-funksjon
  • Sørge for umiddelbar bekrefteleses mail ved påmelding av nyhetsbrev

Den ultimate Instagram-guide for nybegynnere

Hipt og trendy. Instagram er svært populært til privat bruk, men er i dag også blitt en viktig kanal å ta i bruk blant bedrifter og organisasjoner, nesten uavhengig av virksomhetsområde. Hvordan komme i gang? Hvilke funksjoner tilbys? Og hva kan det være lurt å huske på? Jeg gir deg en innføring i hva og hvordan, samt noen gode tips.

Instagram er en app for bilde- og videodeling. Du kan selv bestemme om du vil at bildene/videoene skal være tilgjengelig for alle, eller kun for følgere du selv har godkjent. Andre har mulighet til å like og kommentere det du publiserer, og du har mulighet til å like og kommentere det andre legger ut.

(OBS! Er du aktiv på Instagram anbefaler jeg deg å hoppe rett til avsnittet «Tips»)

Kom i gang

Last ned app:

  1. Trykk på App Store-ikon 
  2. Søk på «instagram»
  3. Trykk «Hent» og last ned

Registrer deg:

  1. Trykk på Instagram-ikonet
  2. Velg «Registrer deg». Fyll inn, (evt. koble til Facebook.) og følg instruksjonene.
  3. Velkommen!

Rediger profil:

  1. Trykk på profil-ikonet nederst til høyre
  2. Velg «Rediger profil»
  3. Fyll inn ønsket informasjon, og trykk «Ferdig»

Funksjoner

Hjem:

  1. Trykk på hus-ikonet nederst til høyre. Dette er nyhetsfeeden. Her vil du se de nyeste innleggene til de du velger å følge.
  2. Når du har begynt å følge noen. Vil det se mer slik ut..
  3. Reager på et innlegg:
    Hjerte-ikon = Gi en like
    Snakkeboble-ikon = Kommenter
    Pil = Send innlegget til en annen Instagram-bruker
    Bokmerke-ikon = Ta vare på innlegget (Lagrede innlegg kan du se på profil-siden)

Søk:

  1. Trykk på søk-ikonet nederst, deretter søker du i søkefeltet øverst
  2. Søk i ulike lister, feks på en person. Trykk på navn/bilde for å se profil.
  3. Velg «Følg», eller evt. trykk på pilen for å få forslag til andre liknende personer/profiler..

Legg til bilde/video:

  1. Trykk på legg-til-ikonet i midten, nederst
  2. Velg bilde fra bibliotek, og trykk «Neste»
  3. Eller ta bilde/video direkte
  4. Velg evt. filter
  5. Gjør evt. justeringer (kontrast/lysstyrke, etc.) Prøv deg frem! Trykk «Neste»
  6. Angi bildetekst/hashtags, tagg personer, legg til sted, etc. Trykk «Del»

Aktivitet:

  1. Trykk på hjerte-ikonet nederst. Deretter trykk «Du» øverst. Her vil du få varsler, feks. informasjon om nye følgere, likes, kommentarer, mm. I tillegg får du forslag til hvem du kan følge basert på likerklikk, andre du følger.
  2. Dersom du i stedet trykker på «Følger» vil du se dine følgeres aktivitet på Instagram; hvilke bilder de liker/kommenterer..

Profil:

  1. Trykk på profil-ikonet nederst til venstre, og velg hvordan du ønsker å se egen feed. Enten som «rutenett»..
  2. Eller som «liste», der det siste bilde som ble lagt ut ligger først (som i nyhetsfeed)
  3. Trykk her for å se bildene du er tagget i
  4. Trykk her for å se innlegg du har lagret tidligere

Tips

En ting er det tekniske som må kunnes for å ta appen i bruk, men det er en del (andre) ting det vil være lurt å tenke på for å oppnå ønsket engasjement.

1. Planlegg
Lag en kalender med faste publiseringsdager- og tider. Planlegg litt tid på forhånd, slik at du vet og kan gjøre klart bilder, tekster og hashtags. Da vil du/din bedrift få gjort ting raskt og effektivt, så kan du alltids legge til annet som dukker opp underveis innimellom.

2. Vær engasjert og tilstede
Dialog er viktig. Gi tilbake til følgerne dine ved å respondere på likes med en like og/eller kommentarer, samt svare på spørsmål og kommentarer.

3. Lever kvalitet; fortell historier og still spørsmål
Innholdet må være relevant for mottaker. Del innhold som kommuniserer godt, som engasjerer og som rører. Skap en følelsesmessig tilknytning til merkevaren ved å fortelle, og formuler teksten slik at du innbyr til spørsmål, kommentarer og tilbakemeldinger.

4. Publiser på riktig tidpunkt
I følge en undersøkelse gjort av Experticity er dette de beste tidspunktene å poste innlegg på gjennom uka:

Mandag: 19:00 og 22:00
Tirsdag: 03:00 og 22:00
Onsdag: 17:00
Torsdag: 07:00 og 23:00
Fredag: 01:00 og 20:00
Lørdag: 12:00 og 02:00
Søndag: 17:00

Husk! Dette vil selvsagt variere avhengig av målgruppe.

5. Vis «backstage»
Gi følgerne innblikk i det som skjer bak kamera/på kontoret/i produksjonsprosessen. Vis at du/dere også er vanlige; noe går bra, annet går ikke fullt så bra. Våg å være morsom!

6. Kjør konkurranser
Skap engasjement ved å kjøre relevante konkurranser. Ta for eksempel nærbilde av et produkt, og still følgende spørsmål: Hva ser du her? Hvordan tas produktet i bruk?
Avgjør hvem som kommer med de mest kreative løsningene? Premien bør være verdifull for din målgruppe.

7. Del alternative bruksområder
Gjør forsøk på å se produkter/tjenester fra nye vinkler, og presenter nye bruksområder. Være kreativ. Vis hvordan ting kan gjøres.

8. Velg gode #hashtags
Bruk #hastags/emneord som er populære blant andre, men som kan knyttes opp og relateres til bilde du publiserer. På sikt vil dette kunne ha stor verdi, nettopp fordi mange søker på emneord når de navigerer seg frem.

Ved valg av #hashtags/emneord, tenk på:
-Hvilke ord vil jeg forbindes med?
-Hvordan beskriver jeg produktet/tjenesten?
-Hva er folk opptatt av?
-Hva ville jeg selv søkt på?
-Hvordan beskriver jeg bildet?

//Ingvild Hauge

Kilder:
https://www.idium.no/blogg/sosiale-medier/2015/6-grunner-til-at-du-skal-bruke-instagram-til-markedsforing/
http://hclnordic.no/blogg/instagram-tips-bedrifter/
https://www.telenor.no/privat/mobilhjelpen/steg/sosiale-medier/android-phone/slik-fungerer-instagram.jsp

Lær av noen som kan: Heidi Sperre

Digital sosiolog og gründer, eier og daglig leder av kommunikasjonsbyrået, Fly AS; Heidi Sperre, har bakgrunn innen sosiologi, psykologi og organisasjonsstruktur.

Etter å ha fått mye interessant og nyttig informasjon fra Ingvild Moen ble jeg inspirert til å gjøre forsøk på å ta kontakt med flere, for å lære mer og få bedre innsyn i hvilke muligheter og utfordringer man møter i det praktiske liv, innen digital kommunikasjon. Jeg sendte derfor av gårde noen flere mailer, og kom i kontakt med Heidi Sperre. Hun var klar for et møte, men siden hun er bosatt i Bergen så endte vi opp med å møtes via – ja nettopp, digital kommunikasjon.

Heidi Sperre

Som daglig leder av Fly AS; et digitalt kommunikasjonsbyrå, har Sperre direkte ansvar for kundene, samtidig som hun sitter med mye administrativt arbeid.

Varierende oppgaver

Hva interesserer du deg mest for? Og hva er det ved det som fascinerer deg?

Sperre er sosiolog, og interesser seg derfor naturlig nok for menneskelig atferd og relasjoner. Hun er også særdeles opptatt av teknologi, og bruker mye tid på å følge med på alle nye muligheter og utfordringer som vi står overfor i vår nye mediehverdag. I rollen som bedriftsrådgiver er hun også avhengig av å ha et kommersielt syn og perspektiv på kundenes behov, for blant annet å se hvordan merkevarer kan nyttiggjøre seg de mulighetene som den digitale teknologien gir.

– Jeg vil også fremheve det kreative aspektet ved yrket mitt, ved at jeg er «hands-on» og får bidra mye på produksjonssiden.

Heidi jobber med mange oppgaver på flere områder i virksomheten. Hun lager strategier, kvalitetssikrer og bidrar på innholdssiden. I tillegg gjør hun medieinnkjøp, måler resultater og rapporterer. Dagene er svært varierende, men det går mange timer med foran Mac’en, og i møte med kunder.

– Jeg jobber mye, og ofte til alle døgnets tider. Men jeg har også anledning til å ta fri når jeg føler behov for det.

Sperre elsker friheten ved å jobbe for seg selv. Den digitale teknologien gjør at hun kan jobbe hvor som helst og når som helst.

Teknologien gir muligheter

Hva er fordelene/ulempene med digitaliseringen som foregår, sett i et kommunikasjonsmessig perspektiv?

– Det er mye støy. Volumet av medieinnhold er enormt og det kan derfor være vanskelig nå frem med et budskap.

I tillegg til støy er det helt klart en utfordring med alle plattformene/kanalene som finnes i dag. Mangfoldet og de mange mulighetene gjør det krevende å holde tritt. Det krever mye kunnskap og erfaring, påpeker Sperre. På den andre siden så gjør de mange kanalene det mulig å gi alle en «scene». Dersom man har en god strategi for hvordan man vil utnytte denne scenen, og lager godt innhold, så har man gode muligheter for å kunne nå frem til et stort publikum. Heidi synes det er positivt at samfunnet har blitt mer transparent enn tidligere. Kommunikasjonen er blitt mer åpen og tilgjengelig.

Jeg jobber mye, og ofte til alle døgnets tider. Men jeg har også anledning til å ta fri når jeg føler behov for det.

Kvalitet i alle ledd

Sperre mener at en forutsetning for å kunne lykkes med kommunikasjon og sosiale medier er å sørge for kvalitet i alle ledd. Det er viktig med en god strategi, en tydelig profil, godt og konsistent innhold, klare budsjetter, god kunnskap og relevante og informative målemetoder.

– I tillegg må man være fleksibel, dynamisk og kreativ, slik at kundene opplever deg som en god støttespiller.

Heidi understreker også viktigheten av å følge med på konkurrenter, kanaler og markedet. Det skjer noe hele tiden. Å være oppdatert på det som skjer til enhver tid er helt essensielt dersom man skal klare å følge med på utviklingen.


Tusen takk, for gode og inspirerende svar, Heidi!

// Ingvild Hauge

Lær av noen som kan: Ingvild Moen

Grunnlegger og driver av Resonate; Ingvild Moen, er utdannet lærer og har jobbet med digital markedsføring og sosiale medier siden 2009.

Hvordan kan jeg finne mer ut av det jeg ønsker å bli god på? Jo, jeg kan for eksempel oppsøke mennesker som er interessert i det samme som meg og/eller holder aktivt på med akkurat det jeg ønsker å lære mer om.

Jeg tok kontakt med Ingvild Moen. Hun står bak Resonate; et rådgivningsfirma som primært leverer tjenester innen digital markedsføring i sosiale medier og ny teknologi.

Moen har fått flere utmerkelser for sine prestasjoner, blant annet; Norges beste twitrer i 2012, og Årets Sosiale Medier Personlighet under konferansen Social Media Days 2014.

Ingvild Moen
Foto: Olav Mellingsæter

Svært varierende arbeidsdager

Hva interesserer du deg mest for? Og hva er det med det som er så interessant ved dette?

Ingvild er veldig opptatt av alle endringene som skjer, og som er i ferd med å skje i samfunnet vårt. Hun synes det er fascinerende å prøve å se hvordan disse endringene vil påvirke samfunnet generelt, men spesielt hvilken betydning det vil ha for kommunikasjon/markedsføring/salg.

– Hvordan jobber vi med kommunikasjon når kjøleskapet selv bestiller melk og Jubelsalami?


(Moen utfordret meg til å svare på de samme spørsmålene):

I likhet med Ingvild er jeg veldig interessert i alle endringer som skjer; mulighetene som oppstår, og kanskje også de etiske dilemmaene som følger med. Jeg liker å ha kjennskap til det tekniske slik at jeg har mulighet til å gjøre selv, og unngår å måtte be om for mye hjelp.

Jeg synes det er fantastisk med kommunikasjon; å kunne inspirere, bidra og hjelpe -og jeg har lyst til å lære mer om hvordan man smart og effektivt kan ta i bruk sosiale medier for å få til dette.


For Ingvild finnes det ingen vanlig dag. Arbeidsdagene varierer. Det er på ingen måte noen 8 til 4 jobb å holde på med egen virksomhet. Noen dager flyr hun Norge rundt for å holde foredrag, andre dager løper hun fra møte til møte, og av og til (en sjelden gang) så jobber hun fra kontoret.

Ingvild er alene om det aller meste. Hun har kun en ansatt som jobber på ett spesifikt prosjekt, og sett bort ifra regnskapsføreren som bidrar på regnskapsdelen, så står hun på egne ben.

– Jeg har venner som sier de ville blitt utslitt av så lite struktur, men jeg elsker det.

Per dags dato er Ingvild så heldig at hun får velge kundene sine, noe som har resultert i at hun nå kun jobber med mennesker hun liker. Dette gjør at hun til enhver tid ønsker å yte det lille ekstra, noe hun anser som en stor fordel.

Hvordan jobber vi med kommunikasjon når kjøleskapet selv bestiller melk og Jubelsalami?

Kommunikasjon i vår nye hverdag

Hva er fordelene/ulempene med digitaliseringen som foregår, sett i et kommunikasjonsmessig perspektiv?

– Det er et veldig bredt og stort spørsmål.

Moen mener i likhet med veldig mange andre at utviklingen av ny teknologi vil føre til at måten vi jobber på vil endre seg mye. De store informasjonsmengdene, samt «intelligent» software endrer verdikjedene og forretningsmodellene, og vi blir nødt til å endre tilnærming, og omstrukturere måten vi arbeider på.


Jeg synes det er positivt at kommunikasjonskanalene er blitt såpass brede, mange og lett tilgjengelig. Det gjør det lettere å støtte andre ved å bidra og hjelpe, og man vil også enklere kunne dra nytte av det andre gjør.

Utfordringen er vel heller hvordan man velger å uttrykke seg for å nå frem? Det blir bare viktigere og viktigere å forstå og kunne sosiale medier for å vite hva det er som skal til for å synes.


Hva mener du skal til for å lykkes med kommunikasjon/sosiale medier?

Ingvild understreker viktigheten av å være personlig, eksempelvis ved å besvare spørsmål og kommentarer, selv når folk bare gir et kompliment. Det å gi mer enn du forventer å få er veldig viktig, og kanskje spesielt ved oppstart av en ny virksomhet.

I tillegg til å være raus må du også produsere godt innhold. Innhold som målgruppa opplever som relevant, og gjerne også morsomt/lærerikt/positivt.

Sist, men ikke minst:
– Vær nysgjerrig!


Som Ingvild sier; vær nysgjerrig og engasjert! Finne frem til noe som interesserer! Noe litt kreativt og unikt? Det behøver ikke være noe helt nytt, men måten det legges frem på bør kanskje være annerledes enn hva man er vant med dersom man skal bli lagt merke til? Jeg tror også det er viktig å være åpen og ærlig, genuin og ekte!


Tusen takk, for en fin samtale (over mail) Ingvild! Ser frem til å møte deg!

// Ingvild Hauge

 

Fra det forutsigbare til det uforutsigbare

Vi er mennesker. Ønsket om å fremstå bra og ha det gøy er for de aller fleste helt essensielt. Spørsmålet er hva er «bra» og hva er «gøy»? Og hva er egentlig viktigst; å fremstå bra selv, eller å hjelpe andre med å ha det bra?

Forrige uke var Carl Størmer; foredragsholder og driver av Jazzcode AS, på plass som gjesteforeleser. Tross turbulens og vanskeligheter i livet fremstår denne mannen som trygg og stødig. Størmer ga oss et fint innblikk i hvordan man håndterer det å ikke ha kontroll, samt viktigheten av forberedelse, tilstedeværelse, samhandling -og ikke minst det å ha det gøy.

Vi går fra det kompliserte og forutsigbare til det komplekse og uforutsigbare

Endring

Tilbake i tid, i industrisamfunnet, var samlebåndsproduksjon og operasjonalisering drivkraften. Det var utgangspunktet for industrialiseringen. Ønsket var å oppnå et felles mål. Folk visste hva de hadde i vente ved å vite hva de til enhver tid skulle gjøre. Tilværelsen var forutsigbar.

I dag, i den tredje industrielle revolusjon, blir ting stadig mer komplekse. Komplekse ved at ting henger sammen på mange måter, med enveis eller toveis påvirkning. Det finnes ikke nødvendigvis ett riktig svar, men flere. Helt avhengig av kontekst, og det gitte mål. Tilværelsen har blitt mer uforutsigbar.

Som Størmer så fint sa: «Vi går fra det kompliserte og forutsigbare til det komplekse og uforutsigbare»

Vi vil føle mangel på kontroll. Uventende ting oppstår, og vi vil ikke klare å forberede oss på dette. Det å være komfortabel med å ha en retning snarere enn å ha en detaljert plan er viktig. Vi må kunne tilpasse oss, og være fleksible. Endringer skjer, og det er vi nødt til å bli komfortable med og akseptere.

unsplash.com

The power of niceness

Størmer understreker viktigheten av å bygge opp under andre; gi og hjelpe, fremfor å fremme seg selv. For hva er vel bedre enn at de rundt deg har det bra? Å bidra vil lønne seg, men det handler ikke om å være hyggelig mot andre for å oppnå egne fordeler. Det handler om å bygge gode og ærlige relasjoner.

Ha det gøy

Vi ble utfordret. Størmer oppfordret hver enkelt til å finne frem til hva som interesser, og hva det er den enkelte av oss ønsker å lære mer om.

Dette er et spørsmål som jeg synes er vanskelig å besvare, og som jeg den siste tiden har tenkt mye på.

Jeg har i veldig lang tid tatt valg basert på (innbilte) forventninger, noe som har ført til at jeg rett og slett ikke lenger helt vet hva det er jeg interesserer meg for og hva det er jeg faktisk synes er gøy. (Dette har jeg skrevet mer om i et innlegg  i nettmagasinet WBD)

Så jeg har vært nødt til å prøve å finne tilbake til meg selv, og kjenne bedre etter..

Hva interesserer du deg for? Hva synes du er gøy? Hva kan du gjøre slik at du lærer mer av det du vil lære? Spurte Størmer.

Det handler om å finne frem til noe som engasjerer; noe man ønsker å gjøre, og ikke noe man føler man må gjøre fordi andre forventer at du skal. Først da vil vi få en indre motivasjon for det vi bruker tiden vår på.

Jeg interesserer meg for design og foto, og synes det er fantastisk gøy med kommunikasjon; å kunne inspirere, bidra og hjelpe. Det er noe av det jeg har lyst til å lære mer om og bruke tid på fremover. Og kanskje spesielt hvordan man smart og effektivt kan ta i bruk sosiale medier og ny teknologi for å få til dette.

Kort oppsummert:

1. Aksepter endring
2. Vær snill og hjelp andre
3. Gjør noe du synes er gøy

// Ingvild Hauge

Bak fasaden

Hva velger du å vise frem, og hva velger du å IKKE vise frem på sosiale medier? Samsvarer den du fremstår som med ditt egentlige jeg?

Her om dagen tok jeg tak i boken til Ida Aalen; Sosiale medier, og begynte å lese.

Aalen formulerer seg på en måte som engasjerer. Hun gjør det enkelt for leseren å forstå; gode beskrivelser og refleksjoner, samt fin oppbygging der hun henviser til annen relevant og nyttig teori. Kunne ikke alle pensumbøker vært som denne?

Å skape sitt eget førsteinntrykk

Mennesker er nysgjerrige på hverandre. Vi ønsker å få bekreftet Bak fasadeneller avkreftet noe vi tror, eventuelt ikke tror. Det er ikke sosiale medier som er nysgjerrige, men menneskene. De sosiale mediene bare tilrettelegger. Som Aalen skriver; det meste av tiden vi bruker på sosiale medier, bruker vi ikke på oss selv. Langt mer tid og energi går med til å titte på andre, det være seg nære venner eller uvenner, kjæresten eller eks-kjæresten, kjentfolk eller kjendiser. Og dette er et gjennomgående funn i forskningen.

Når vi vet at andre ser det vi gjør og foretar oss på nett, så er det ikke unaturlig at vi har tanken på det som utgangspunkt når vi ytrer oss. Bevisst og/eller ubevisst.

Profilene vi oppretter er med på å danne et inntrykk av hvem vi er. Bilder vi publiserer, tekster vi deler, likes og kommentarer -alt er med på å definere en personlighet som andre ser og tolker. Spørsmålet er: Gir vi et riktig uttrykk for vår personlighet? Og hva er egentlig et «riktig» inntrykk?

Den såkalte femfaktormodellen (Von Tetzchner, 2001) beskriver menneskers personlighet ut fra følgende fem kriterier: hvor utadvendt man er, hvor nevrotisk man er, hvor omgjengelig man er, hvor samvittighetsfull man er og hvor åpen man er for nye opplevelser. Klarer vi å gi uttrykk for dette gjennom sosiale medier?

På mange måter kan det virke lett å oppfatte ulike typer personlighetstrekk og danne seg et bilde av en person med utgangspunkt i det man får innsyn i gjennom sosiale medier. Men det å forstå et menneske handler om så mye mer. Når vi ikke kjenner personen, så vet vi egentlig lite om en ytrings bakenforliggende intensjon og hensikt. ALT deles aldri. Viktige og/eller mindre viktige detaljer uteblir. Så hva bør man egentlig tenke, tro og mene om det man observerer?

For å få bedre forståelse for sosiale medier; hva vi gjør med dem, og hva de gjør med oss, så anbefaler jeg deg å lese boken «Sosiale medier» skrevet av Ida Aalen.

// Ingvild Hauge

Kilder:
Aalen, Ida. Sosiale medier.

Delingsøkonomi – Venn eller fiende?

Et dagsaktuelt tema som stadig diskuteres -i ulike kontekster; skal vi dele, eller ikke? Hva fører det til? Hvilke fordeler ser vi, og hvilke ulemper?

delingsøkonomi
unsplash.com

Skatteetaten definerer delingsøkonomi slik; en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.

Modellen tar med andre ord utgangspunkt i at man enkelt skal kunne selge tjenester og leie ut eiendeler som brukes lite, og som man med fordel kan gi andre mulighet til å låne/leie. Gjenytelser gis i form av penger eller tjenester.

Arne Krokan illustrerer prinsippet med et eksempel på sin blogg. Han beskriver en situasjon der Christian ved hjelp av tjenesten Airbnb.com ønsker å gi andre mulighet til å leie leiligheten sin for noen dager. Tjenesten gjør det mulig for potensielle leietakere å lese hvilke erfaringer eventuelle tidligere gjester har med Christians leilighet, og de har mulighet til å finne andre alternativer dersom de heller ønsker det.

La oss se litt på noen fordeler og ulemper ved dette nye, hippe, fenomenet; å dele. Som kanskje ikke er så nytt når vi tenker oss om.

Fordeler

Å gi andre mulighet til å låne/leie er en fin måte å utnytte eksisterende ressurser (biler, boliger, …) på. I et bærekraftig perspektiv er dette definitiv positivt. Det vil gi både sosiale og miljømessige gevinster ved at man reduserer unødvendige anskaffelser, utnytter eksisterende kompetanse og skaper sosial interaksjon mellom tilbydere og brukere. I tillegg gis det også mulighet til at man som enkeltperson kan tjene penger uten å måtte etablere egen virksomhet, med alle formaliteter og administrasjon som det medfører.

Ved å ta i bruk for eksempel Airbnb vil transaksjonskostnadene (kostnader som partene pådrar seg ved forsøk på å bli enige om en avtale/handel) senkes, noe som igjen fører til at delingsmulighetene rent praktisk blir større. Det skapes også nettverkseffekter (Metcalfes lov) som bidrar til at delte tjenester potensielt sett kan spres raskt.

Professor ved NHH, Tor W. Andreassen, mener delingsøkonomien er bra av tre grunner: Den gir mer likhet, bedre miljø og økt innovasjon.

Andreassen hevder at middelklassen vil kunne bli rikere ved å vise til Thomas Piketty, og hans dokumentasjon på at forskjellen mellom dem med og uten formue har økt kraftig de siste årene. Nå derimot, vil alle ha mulighet til å handle. Hver enkelt kan inngå avtaler; tjene på utleie eller tilby tjenester, og det uten noen form for arbeidsgiver.

Ulemper

Det er ikke til å komme bort fra at det også er en del ulemper og utfordringer knyttet til dette. Noe av det som det har vært mye debatt rundt er måten delingsøkonomien legger press på, og truer eksisterende virksomheter og arbeidsplasser. Men slik vil det jo egentlig alltid være når noen kommer frem til en god måte å drive virksomhet på. Vil det ikke?

Med tanke på offentlig kontroll av virksomheter (sikkerhet, skatt og avgifter), så er myndighetene nødt til å komme på banen for å legge til rette for delingsøkonomi på en ordnet måte. Det er viktig at det fokuseres på å legge til rette, og ikke kontroll for å begrense. Ellers vil det føre til at mange aktører driver på kanten av loven. Det er definitivt på tide med en del endringer og tilpasninger i lovverket, for det bør være unødvendig at leverandører og/eller kunder skal være usikre på om det de gjør er lovlig eller ikke.

delingsøknomi
unsplash.com

Delingsøkonomi er kanskje ikke så nytt?

Hvor nytt er det egentlig -det å dele?

Kent Rammen skriver i et innlegg på finanssans.no, at selve delingsøkonomien har kommet i bakgrunnen på grunn av all debatten og fokuset rundt bla. Über. Folk er blitt skeptiske grunnet mye negativ vinkling i medier.

«Delingsøkonomi handler egentlig om å få større tilgang på varer og tjenester, leie fremfor å eie, og utnytte eiendeler mer effektivt.»

Rammen trekker frem Couchsurfing for å illustrere. Dette har eksistert siden 2004, og er et nettsamfunn som gir enhver mulighet til å overnatte på sofaer/senger verden rundt, uten å måtte betale.

Vi har delt før, og vi deler fortsatt. Ytelser og gjenytelser har vært vanlig i hundrevis av år. Det er ikke så fryktelig nytt, men diskusjonen har vel aldri vært større enn hva den er nå. Hvorfor? Fordi man har mulighet til å få noe i gjengjeld ved å låne bort/leie ut. Gjenytelser i form av penger eller tjenester. De nye nettbaserte tjenestene har gjort delingen mer synlig, og bedre tilgjengelig for oss alle.

Selv mener jeg de positive sidene ved delingsøkonomien overskygger for de negative. Det handler om å ta vare på og pleie alle de gode sidene, og prøve å unngå de dårlige.

// Ingvild Hauge

Kilder:
Krokan, Arne. Nettverksøkonomi -digitale tjenester og sosiale mediers økonomi.